Min nåde er nok

Vi har vel alle lest 2.Korinterbrev 12 en gang i tiden, eller hørt dette verset sitert “min nåde er nok for deg” som bevis på at nåde slik vi forstår det er det eneste vi trenger. Men hva om vi har misforstått hva nåde er? Kan man i det hele tatt gjøre den feilen å misforstå noe så sentralt som nåde? Hva er konsekvensene av å misforstå noe så sentralt som nåde?

Det første vi må se på er hvem er det som sier “min nåde er nok for deg” og til hvem sier han det? Vi kristne har så lett for å tenke det er Jesus som sier til Paulus “min nåde er nok for deg”. Men om vi ser på den Greske teksten så står det bare kyrios og kyrios betyr Herren. Kyrios kan referere til Jesus, det kan også referere til mennesker, så hvordan skal vi vite hvem kyrios er i dette tilfellet? Utfordringen blir enda større når vi vet 2.Korinterbrev ble opprinnelig skrevet med kun store bokstaver. Det at vi i våre Bibler har Herren med stor H er derfor ett valg tatt av oversettere som ikke nødvendigvis trenger å være riktig valg.

For å finne ut av dette, små vi spørre oss selv; hvordan forstod Paulus Gud?

Apostlenes gjerninger 20 og 26 forteller oss i Paulus egne ord, at han sluttet aldri å være en Jøde som levde etter Moseloven og han lærte alle han møtte å følge Moses slik han selv og hans Messias Jesus Kristus gjorde. Det første og det mest viktigste budet i Moseloven er at Gud er 1 og du skal ikke ha andre guder enn Yehovah. Vi ser dette igjen i Jesu forkynnelse når han mer enn en gang sier at han har en Gud som er vår Gud og større enn han. Og vi ser dette i alle Paulus sine brever når han mer enn en gang skarpt skiller mellom Jesus som Herre og Yehovah som Gud.

Det grunnleggende prinsippet i Moseloven er dette: Alt vi trenger og alt vi får kommer fra Yehovah vår Gud og ingen andre. Når da den kyrios som snakker til Paulus sier “min nåde er nok for deg” så forstår vi at Bibelens Paulus ville aldri noen gang tenkt at nåde kom fra noen andre enn Yehovah.

Så om dette er Yehovah som snakker til Paulus og sier “min nåde er nok for deg” hvordan skal vi forstå hva nåde er?

Fordi Paulus etter eget utsagn aldri sluttet å være en Jøde så vet vi han aldri sluttet å leve etter Moseloven. Han sier selv flere steder i Apostlenes gjerninger at han trofast lærte alle han møtte å holde seg til Moses i tillegg til å tro at Jesus døde for dem og ble vekt opp igjen. Når vi derfor skal forstå nåde slik Paulus forstod det, så må vi tenke nåde slik en Jøde som Paulus ville forstått det.

Nåde på Hebraisk er veldig forskjellig fra hvordan vi i vår del av verdenen tenker nåde. Vi tenker nåde er noe vi aldri kan gjøre oss fortjent til, og fordi vi aldri kan gjøre oss fortjent til det, så må vi heller aldri gjøre noe som helst for å få det. Men Paulus derimot som Jøde tenker på nåde som noe utløst av hva vi gjør mens barmhjertighet for Paulus blir mer lik vi tenker nåde. For Paulus er nåde Guds hjelp, velvilje og kraft gitt oss fordi vi lever etter Moseloven slik Jesus gjorde. Fordi vi lever etter Moseloven, slik Jesus gjorde, så er vi ett med Jesus og fordi vi er ett med Jesus, så er vi sterke i nåden.

Da skjønner vi plutselig at “Kristi kraft” som Paulus snakker om i vers 9 er nåden gitt han fordi Paulus følger loven slik Jesus gjorde.

Men da forstår vi også noe annet veldig viktig; nåde er ikke hva vi har fått fortalt. Det er ikke passiv aksept av at Jesus døde for deg på korset. Nåde er hva du får når du lever ditt liv slik Jesus gjorde etter Moseloven. Konsekvensene av ikke å forstå nåde slik Bibelen forstår den er ganske alvorlige, for Bibelen sier i Matteus 7:21-23 Jesus vet ikke hvem de er de som ikke lever sitt liv etter Moses.

Hva med deg? Lever du i den virkelige nåden som Paulus sier er “Kristi kraft”? Eller lever du i den falske nåden som vil føre til at du en dag går fortapt?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Please reload

Please Wait