Ikke vær en gammel vinsekk

Ikke vær en gammel vinsekk

Ikke vær en gammel vinsekk

Hvordan skal vi forstå Jesus i Markus 2:18-22 og Lukas 5:36-39?

Ved førte øyekast, så ser vi Jesus i samtale med fariseerne. Helt plutselig, og uten forvarsel, så dreier samtalen fra det å faste og over på vin og vinsekker. Vi som leser dette i 2023 sitter da igjen med tanken; hva har vin og vinsekker å gjøre med fasting? Andre steder i evangeliene, når Jesus sier noe som fariseerne ikke forstår, så forteller teksten oss det. Men her derimot så virker det som om de forstår hva Jesus mener, men for oss i år 2023, blir det et mysterium.

Nå er det kanskje ikke rett å si at det er et mysterium for alle, for det er de som påstår å ha fått åpenbart hva dette handler om. Den vanlige kristne forståelsen er: Kristendom og nåde = ny vin, Jødedom og loven = gammel vin, så budskapet skal da være, ikke bland lov og nåde for da “sprenges vinsekkene og ødelegges sammen med vinen”. Men slik som det er i evangeliene, så finner vi ofte samme hendelse fra en annen vinkel i andre evangelier. Leser i i Lukas 5:36-39 så er det en liten setning der som velter den vanlige kristne forståelsen, for her i Lukas 5:39 sier Jesus: “Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny. Han sier: Den gamle er god.”

Ser du utfordringen?

Om vi ser Markus 2:18-22 og Lukas 5:36-39 under ett og vi insisterer på at ny vin = kristendom og nåde, gammel vin = jødedom og lov, ikke bland de to for da ødelegger du vinsekkene, så blir Lukas 5:39 veldig merkelig for her sier Jesus at den som da har smakt på gammel vin (jødedom og lov) har ikke lyst på ny (kristendom og nåde) for den gamle vin (jødedom og lov) er god.

Men hvordan forstår vi dette om vi husker på at Bibelen ikke er skrevet til oss i år 2023?

Det første vi ser er at teksten forklarer ikke hva som menes med vin, fordi forfatteren vet han skriver til noen som har bakgrunnskunnskap vi i år 2023 ikke automatisk har. Sagt på en litt mindre komplisert måte, når Markus og Lukas skriver om ny vin, gammel vin, vinsekker osv så gidder de ikke å forklare hva de mener med det, fordi de vet at de som de skriver til kan alt dette fra før. Skal vi i 2023 forstå dette, så må vi derfor tenke slik som Jesus, apostlene, Paulus og de første kristne ville tenkt.

Vi vet en ting helt sikkert, de første kristne, Jesus, Paulus og apostlene var alle som en Jøder. Født inn i  en Jødisk kultur med Jødisk tro, så de tror det er 2 lover gitt fra Gud. Den muntlige Moseloven og den skriftlige. Den muntlige er i dag samlet og skrevet ned i en bok som heter for Talmud, og om vi ser i Talmud i Pirket avot 4:20 så finner vi nesten ordrett gjengitt hva Jesus sier om vinsekker og vin. Her i pirket avot 4:20 så er vin (enten ny eller gammel) bilde på lære, mens vinsekker er bilde på studenter.

Om vi nå tar pirket avot 4:20 og sammenligner med Markus 2:18-22 og Lukas 5:36-39, så får vi en mye bedre forklaring av hva Jesus sier her:

“Det er nyttesløst å lære noen om Tora (Moseloven) til noen som tror de allerede vet alt som er å vite om den. Om du allikevel prøver, så vil din kunnskap om Tora bli forkastet og ikke tatt imot, og studenten vil gå fortapt. Nei, skal du lære noen om Tora, så må det være til de som er villig til å lære. For ingen, etter å ha blitt ferdig opplært, vil ha ny lære for han sier alltid “det gamle er best”.

Ser du hva Jesus sier til oss?

Markus 2:18-22 og Lukas 5:36-39 handler ikke om kristendom og nåde på ene siden og Jødedommen og lov på den andre. Det handler ikke om nye pakt mot den gamle pakt. Derimot handler dette om å være villig til å lære hvordan du skal leve etter Moseloven.

Nå vet vi hva denne teksten opprinnelig sa de til første som leste den, så ser vi det ulogiske i å lese kristendom og vår forståelse av nye og gamle pakt  i år 2023 inn i teksten. Gjør vi det allikevel får vi en Jesus som motsier seg selv. Men hva har denne teksten å si for oss i dag?

Rett før Jesus begynner å snakke om vin, og rett etter, så skjer det to viktige ting: Fariseerne kritiserer hans disipler for ikke å faste og for å plukke korn på sabbaten.

Hvorfor likte ikke fariseerne dette?

Den vanlige kristne forståelsen i år 2023 er at Moseloven (den skriftlige som vi har i våre bibler) sier vi må faste og vi kan ikke plukke korn på sabbaten, men en slik forståelse er feil. For det står ingenting i den skriftlige Moseloven at vi må faste og vi ikke kan plukke korn på sabbaten. Derimot står disse to tingene i den muntlige loven, det som vi i dag kjenner som Talmud. Dette viser oss noe viktig, fariseerne var mer opptatt av å følge den muntlige loven enn den skriftlige. De (fariseerne) var de vinsekkene som trodde de kunne alt og visste alt. Men om du allikevel prøver å lære de noe om den skriftlige når de ikke vil høre, så vil vinsekkene (fariseerne) sprekke og den nye vinen (læren om skriftlige Moseloven) bli ødelagt sammen med vinsekken (fariseerne).

Fariseerne hadde forkastet den skriftlige loven til fordel for den muntlige og menneskeskapte tradisjoner. Det er ikke så ulikt mange kristne i dag som sier “loven er naglet til korset” men vi må allikevel følge x antall tradisjoner og menneskeskapte lover, knyttet opp til vårt kirkesamfunn, for å være en “ekte” kristen.

Fariseerne mente at alt var ok mellom dem og Gud og de hadde sin rettferdighet fordi de holdt tradisjonene og de muntlige lovene. De hadde sine muntlige lover og tradisjoner, derfor trengte de ikke noe mer og ville ikke høre om den skriftlige Moseloven. Det er ikke så ulikt mange kristne i dag som sier de er “rettferdig av nåde ved tro” og bare de har nåde, så trenger de ikke noe mer.

Jesus, apostlene (og Paulus) derimot sa: den som gjør den skriftlige loven, og viser sin trofasthet og viser sin kjærlighet til Jesus er rettferdig. Men for å kunne gjøre alt dette, så må man først være villig til å lære hva loven krever.

Ikke vær som en fariseer, for da vil vinsekken (i dette tilfellet er vinsekken deg selv) sprekke og den nye vinen (den Bibelske lære om å bli rettferdig ved lov) bli ødelagt. (Matt 7:21-23)