Hvordan kan gud være god når vi lider?

Om Gud er bare ubetinget kjærlighet, en god far som elsker alle som tror på Jesus og allmektig; hvorfor skjer da onde ting med mennesker som er er Guds barn, frelst av nåde ved tro?

Hadde du spurt meg dette spørsmålet for veldig mange år siden, så ville jeg svart slik: “Gud er ubetinget kjærlighet, en god far som elsker alle som tror på Jesus. Fordi han er Gud, så er han vel i stand til å indre onde ting fra å ramme oss som er hans barn. Når da vi kristne går gjennom lidelser på lik linje med ikke kristne, så er den eneste forklaringen at verden ligger i det onde så det er djevelen og hele hans hær som plager oss og påfører oss sykdommer og lidelser. Derfor ser jeg frem til en dag hvor jeg slipper unna denne fysiske verdenen og kommer hjem til Jesus hvor det ikke er noe lidelse, død og nød mer”.

Hvordan kan Gud være en god far som elsker oss ubetinget, og samtidig stå passiv og se på at djevelen plager hans barn? Da ser jeg hvor lett det er å tenke at når vi kristne går gjennom de samme lidelsene som ikke-kristne, så er enten Gud ikke en god far eller djevelen er allmektig og omtrent like sterk som Gud.

Bibelen har svaret og loven beskytter deg mot djevelen

Vi vet helt sikkert at djevelen er ikke allmektig, for Bibelen forteller oss at han er skapt. Ja vi vet at han har med seg mange falne engler på sin side, men alle de er også skapt. Derfor er det ingen demoner eller djevler som er allmektige, og dermed er det ingen av de som er sterkere enn Gud. Vi vet også fra f.eks Jobs bok at djevelen kan ikke gjøre noe uten først å få tillatelse fra Gud. Derfor skjønner vi at djevelen og hans hær har ikke fri vilje til å gjøre hva de vil, med hvem de vil, når de vil.

Hvordan skal vi da forstå hva som skjer når vi kristne gjennomgår lidelser på lik linje med ikke-kristne?

1.Johannes 5:18 og Efeserne 4:27 forteller oss at den som lever etter loven (den skriftlige Moseloven) kan ikke den onde røre. Den beste beskyttelsen du m.a.o kan få er å lære deg hva Moseloven sier og begynne å leve etter den. Så om du lever slik du skal leve som et Guds barn, etter loven, så vet du at det som skjer med deg skyldes ikke djevelen.

Er ikke det en lettelse å vite at du som er frelst og har en synlig tro hvor alle kan se at du følger Jesu lære er trygg? Djevelen kan ikke røre ved deg fordi du holder loven slik Jesus lærte oss.

Men betyr det at den som holder loven aldri noen gang vil gå gjennom noe vondt?

Om loven beskytter mot djevelen, hvor kommer da lidelse fra?

I Bibelen, både i GT og NT, så har vi mange eksempler på mennesker som var feilfrie for loven. De holdt den skriftlige Moseloven helt perfekt, men ingen av de levde ett liv uten lidelse. Hebreerbrevet forteller oss en god del om dette når det ramser opp trosheltene som er forbilder i troen fordi de levde feilfritt etter loven, selv om ikke alle sammen fikk utfrielse fra sine plager og lidelser på denne siden av graven.

Om mennesker i Bibelen som levde slik de skulle gjennomgikk lidelser og vonde ting, så vil vi som lever slik vi skal i 2023 også gjennomgå lidelser og vonde ting. Men forskjellen er at 1.Johannes 5:18 og Efeserne 4:27 sier det vi gjennomgår kommer ikke fra djevelen. 

Så om det vi gjennomgår ikke kommer fra djevelen….hvor kommer det da fra? Da har vi bare ett alternativ igjen, og det er at de lidelsene vi gjennomgår kommer fra Gud og her er det vårt bilde av Gud som en god far vil bli kraftig utfordret.

Romerbrevet 8:28 sier at alt virker til det gode for den som lever etter loven fordi de elsker Yehovah. 

La du merke til hva Romerbrevet 8:28 ikke sier? Det sier ikke at de som lever etter loven fordi de elsker Yehovah vil forstå alt de gjennomgår, men det den sier er at alt vil virke til det gode for den som lever etter loven. 

Når lidelser kommer fra Gud, så vet vi ikke alltid hvorfor de kommer, men vi vet at om vi gjør vår del og lever etter loven så kan vi stole på at også dette vil virke til det gode for oss selv om vi ikke forstår det. Om du da neste gang du går gjennom noe vondt kan si til deg selv; også dette vil føre til noe godt fordi Gud vet jeg elsker han siden jeg holder loven, så har du tro og har du tro så sier Jesus at du har ingenting å bekymre deg for. (Matt 6:25-34)

Er det ikke slik våre gode jordiske fedre også kan være? Av og til så måtte de la oss få oppleve ting vi ikke forstod, og som vi oppfattet der og da som lidelse og vondt, fordi det ville senere virke til noe godt. Men når vi turte tro på at også dette ville virke til noe godt, selv om vi ikke forstod det, så ble vi aldri skuffet.

Ser du nå hvordan Gud virkelig er en god far som elsker de som viser sin kjærlighet for han?