Bibelens skjulte skatter i Romerbrevet 1,5 og 7

Vi i vesten er velsignet med lett tilgang på bibelen, enten kan vi lese Bibelen gratis på Internett eller vi kan kjøpe den i nærmeste bokhandel. Når vi har så lett tilgang på Guds ord, så har vi ofte lest den så mange ganger at vi begynner å overse hva den egentlig sier til oss . Som f.eks Romerbrevet 5:10: “For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!” (Bibelen 2011)

Hva er det egentlig Paulus prøver å fortelle oss her?

Jo det Paulus prøver å si her er to ting, først ble vi forsonet med Gud gjennom Jesu død og nå kan vi bli frelst ved Jesu liv.

Det som er interessant her er at når Paulus snakker om forsoningen, så bruker han ett ord der på Gresk som betyr noe som skjer før konflikten oppstår. Så det Paulus egentlig sier her er samme som i Åpenbaringen; Gud forsonte oss med seg selv ved Jesu død før denne verdens grunnvoll ble lagt. Er ikke det fantastisk å tenke på? Før Adam og Eva, før noen av oss fantes, før denne jorden fantes, så forsonte Gud oss med seg selv gjennom Jesu død. Det andre viktige i denne sammenhengen er dette; om Gud forsonte oss med seg selv før denne verdenen ble skapt, så skjedde ikke forsoningen på korset. Men de tredje viktige er dette; om forsoningen skjedde før verdenen ble skapt, så var Adam og Eva, Kain og Abel, Seth, Enoch, Elijah, Abraham, Moses, David, Josva m.fl alle som en like mye forsont med Gud som det vi er.

Paulus skiller i dette verset mellom forsoningen og frelse, forsoningen er en ting som skjedde før jorden ble skapt. Frelse er noe som skjer nå, men Paulus sier seg ikke enig med vanlig kristen tankegang. For vi kristne vi sier; vi er frelst når vi tror Jesus døde for oss. Paulus derimot sier, vi er frelst ved Jesu liv. Hva mener Paulus egentlig når han sier vi er frelst ved Jesu liv?

Noe av det første vi ser er at Paulus sitt syn på frelse og vårt syn på frelse er to forskjellige ting. Vi kristne tenker at frelse er evig liv, reddet fra helvete, tilgitt for synd, sikret en evighet i himmelen. Paulus sitt syn på frelse er en pågående prosess som frelser fra våre fiender her og nå, og sikrer evig liv i det nye Jerusalem, fordi den som er frelst er i pakten med Gud. Hvordan kommer vi inn i pakten med Gud og blir frelst iflg.Paulus? Ved å imitere Jesu liv (1.Korinter 11, 1.Johannes 2, Matt 5:17). Den som lever sitt liv slik Jesus levde er iflg.Paulus i pakt med Gud og blir kontinuerlig frelst.

Den andre siden ved dette er at den som tror de er frelst fordi de tror på Jesu død og oppstandelse og samtidig med vitende vilje forkaster loven, er ikke i pakt med Gud og er derfor iflg.Paulus ikke frelst (Matt 7:21-23)

Vi ser dette ganske godt forklart i Romerbrevet 7:4: “Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud” (Bibelen 2011)

Ved førte øyekast, så virker det litt som om Paulus motsier seg selv her. For først sier han i Rom 5:10 at vi blir frelst om vi gjør som Jesus og holder loven. Også sier han i Romerbrevet 7:4 at vi er døde for loven, men som vi skal se, dette bare en tilsynelatende selvmotsigelse.

Skal vi forstå Romerbrevet 7:4, så må vi først forstå Romerbrevet 1:4 hvor Paulus skriver: “ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde” (Bibelen 2011)

Det Paulus sier her i Romerbrevet 1:4 er at Jesu oppstandelse beviser at Jesus er Guds sønn. For oss som lever i 2023, så kan begrepet Guds sønn være litt uklart. For når vi hører at noen er noens sønn, så tenker vi jo at noen er barn av noen. Men vi vet jo alle at Gud får ikke barn, så Jesus kan ikke være Guds biologiske sønn. Den ande forståelsen vi har av begrepet Guds sønn er veldig sterkt påvirket av kristen teologi, for den som er sønn av noen er i likhet med sin far bærer av sin fars arvestoffer og derfor lik sin far. Så ut fra den tanken kommer den ubibelske treenighet læren som sier at Jesus er Gud, noe Bibelen ikke sier.

Hvordan forstår Paulus begrepet Guds sønn?

Paulus som Jøde er vant med at alle Israels konger er sønner av Gud fordi de styrer landet på vegne av Gud. Ingen Jøde ville tenkt at f.eks David og Salomo var Gud, eller Guds biologiske sønn. Men alle så på dem som Guds sønner fordi de var utnevnt av Gud til å styre Israel. Det er slik Paulus forstår begrepet Guds sønn: når Paulus sier Jesus er stadfestet som Guds sønn ved sin oppstandelse, så sier Paulus at Gud bekreftet at Jesus er Israels konge når Gud vekket opp Jesus fra de døde. Det er også slik vi må forstå korset, ikke som en forsoning (for den skjedde før verden ble skapt) men som en utnevnelse av Jesus som Israels konge og Messias.

Nå kan vi bedre forstå Romerbrevet 7:4 når Paulus skriver: “Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud” (Bibelen 2011)

I Romerbrevet 5:10 og 1.Korinterbrev 11 så sier Paulus at vi blir frelst om vi imiterer Jesu liv, hvilket også betyr at vi må kopiere Jesu lovlydighet. En annen side ved å ha Jesus som forbilde og rollemodell er at vi kan bare gjøre hva Jesus ville gjort. Når vi da blir konfrontert med menneskelige tradisjoner og krevd at vi skal vise lojalitet til de, så må vi reagere slik Jesus reagerte. Som f.eks i Matteus 23:2-4 sier Jesus til oss at vi skal ikke følge menneskelige regler, lover, dogmer og tradisjoner for å være rettferdige for Gud. For de tingene kan ikke gjøre oss rettferdige for Gud, samme hvor mye vi prøver. Men vi skal følge (iflg.Jesus) den Guddommelige åpenbaringen og loven gitt til Moses (Matt 23:2-4, 7:21-23). Om Jesus virkelig er vår konge (Romerbrevet 1:4) så må vi vise at han er det ved å gjøre som han sa (Rom 7:4, Lukas 6:46). Derfor sier Paulus her at den som har Jesus som konge kan ikke følge menneskelige tradisjoner og menneskelige lover. For vi tilhører ikke mennesker, vi tilhører han som er stadfestet av Gud som Israels konge og derfor må vi leve våre liv etter hans lov som er Moseloven.

Ser du verdien av å stoppe opp i din Bibel lesing og virkelig la Bibelen tale for seg selv?

Er Jesus din konge og vet han at du følger han? Eller er du en av de som sier han er Herre, men du gjør ikke som han har sagt? (Matt 7:21-23, Lukas 6:46)