Du kan ikke bli frelst bare ved å be en bønn
Har du noen gang bedt en frelsesbønn? Sjangsene er veldig store for at du ble en kristen ved å be Jesus inn i hjertet ditt. Det er også en mulighet for at noen viste deg Åpenbaringen 3:20 som bevis for at du må be Jesus inn i hjertet ditt: “Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.” (Bibelen 2011) Men har du noen gang spurt deg selv; hvor i Bibelen står det at vi kan “be Jesus inn i hjertet vårt” ? Når du også leser at Åpenbaringen 3:20 er sagt til kristne mennesker og ikke til ufrelste, så blir det spørsmålet enda mer aktuelt. For om du ikke kan se i Bibelen at du kan bli frelst ved å be en bønn, hvordan vet du da at du er frelst i dag?
Hva Bibelen sier om frelse
Skal vi bare holde oss til hva Bibelen sier og ikke hva mennesker måtte mene, så finner vi ikke 1 eksempel i Bibelen på noen som “ber Jesus inn i hjertet.”
Det vi derimot finner er f.eks Apg 2:38 hvor Peter sier : Lev etter Guds lov og rens dere selv i renselsesbadet så skal dere få den hellige ånds gave. Vi har Johannes 3:16 som sier at hver den som viser sin tro på Jesus skal få evig liv. Johannes 3:3 hvor Jesus sier vi må bli født på ny ved å leve etter loven å la oss rense (samme som Peter sier i Apg 2:38). Johannes 3:18 hvor Jesus sier hver den som ikke viser sin tro på han blir fordømt og har ikke evig liv. Dette er samme som f.eks Johannes sier i 1.Johannes 2 og Paulus i 1.Kor 11, hver den som er i Kristus må leve slik Jesus levde. Ordlyden her i disse versene forteller oss at å imitere Jesu liv er å gjøre hva Jesus gjorde, inkludert å holde loven slik Jesus holdt loven. Vi har også Paulus i Apostlenes gjerninger 20:21 som (i likhet med Peter) forkynte lovlydighet først og deretter tro på hva Jesus gjorde.
Om vi derfor skal la Bibelen tale for seg selv, så er vegen til frelse:
- Begynn å leve etter loven
- La deg rense i det vi kaller for dåp
- Da har du en synlig tro på Jesus som er en frelsende tro
- Fordi loven krever offer, og fordi tempelet ikke står, så har du kun en mulighet til å oppfylle punkt 1 : tro at Jesus er ditt offer for din synd.
Frelse i dåpen eller dåp i frelsen?
Når vi lar Bibelen tale for seg selv, så blir det jo ett naturlig spørsmål: Er det frelse i dåpen eller dåp i frelsen?
For å svare på dette spørsmålet, så er det viktig at vi husker en ting: Bibelen er ikke skrevet til oss. Bibelen er skrevet til mennesker som levde i en helt annen kultur under helt andre forhold enn det vi gjør. Som en stor del av den Jødiske kulturen Bibelen er skrevet inn i finner vi troen på dåp men ikke slik vi kristne kjenner til dåp i dag.
Dåp i loven
Moseloven sier at det vi kaller for dåp kan ikke rense vekk synd på noen måte for det er ett ytre symbol på vårt ønske om å være hellig for vår Gud Yehovah. Derfor er det Peter, Paulus, Jesus m.fl alle sammen sier at dåp er det ytre symbolet på at du er blitt frelst og har tatt valge om å følge Jesu lære.
Den helligheten du får gjennom den dåpen vil i løpet av ett langt liv bli tilsmusset av uhellige hendelser og ting uten at du vil at det skal skje. Derfor sier Moseloven at du skal døpe deg mer enn en gang. Hver gang du blir rituell uren av noen av de mange årsakene nevnt i den skriftlige Moseloven (ikke i den muntlige) så forventes det av Gud at du skal omvende deg og rense deg i dåp.
Men vi finner ingenting i Bibelen som sier at en pastor, en prest eller en evangelist må utføre dåpen. Det står ingenting om at det må være vitner til den heller eller at det må skje i en kirke. Bibelens poeng med dåpen er at du har selv ansvar for å vite når tid du har vært i kontakt med noe som ikke er hellig og når tid du trenger renselse. Da omvender du deg fra deg, og fyller badekaret også er du hellig igjen for Gud.
Derfor er det ikke frelse i dåpen, men det er dåp i frelsen.
Når vi nå vet at dåpen er i Bibelen hva frelsesbønnen er for oss nå, så må vi spørre oss selv, hvorfor skjedde dette byttet?
Når mennesker tror de vet bedre enn Gud
Du har sikkert lagt merke til hvordan musikk kan påvirke deg til enten å bli glad, trist eller redd. F.eks om du har sett filmen Titanic som kom ut på slutten av 90 tallet, så spiller musikken der en stor rolle til å rive deg med i handlingen. Du har sikkert også lagt merke til hvordan enkelte mennesker har en veldig karismatikk hvor de lett kan holde taler hvor folk blir så engasjerte at de lar seg rive med. Det mest kjente eksempelet på dette er Hitler og hans evne til å tale på en måte som engasjerte mennesker så mye at de ikke helt tenkte over hva de var enige i. Andre og mindre grusomme eksempler er bruktbilselgere og predikanter. Så enten vi liker det eller ikke, det er mulig å manipulere sine tilhørere ved bruk av de rette ord, uttrykk, kroppspråk og tilhørende musikk så du oppnår det ønskede resultat.
Enten du er pastor i en menighet, en omreisende forkynner eller bare en vanlig kristen, så har du ett brennende ønske om å vinne flest mulig for Jesus. I 9 ut av 10 tilfeller, så vil du ikke lykkes med dine forsøk og istedenfor ende opp med å bli avvist. Evangelister og predikanter har den siden at vi vil veldig gjerne ha resultater veldig fort fordi vi føler hele tiden vi har dårlig tid og vi må redde flest mulig for Jesus. Vi kan derfor bli litt desperate når vi blir avvist fordi det er så ufattelig å tenke på at den personen kan gå fortapt.
Frelse i benken?
En person som tenkte slik var predikanten Eleazar Wheelock i 1741. Møtene han holdt var i små landsbyer hvor alle kjente alle, derfor visste han en god del om de enkelte som kom på møtene hans. Når han satte mennesker han visste levde i synd helt fremst, så oppdaget han at de ble mye mer mottagelig for budskapet hans enn om de satt lengre bak. Derfor kom Eleazar Wheelock opp med den ideen at bare du satt på fremste benk, så var du så godt som frelst.
Charles Finney som levde fra 1792-1846 tok opp Eleazar Wheelock sin ide og skal ha sagt at selv om dåpen i Bibelen var beviset på frelse, så var synderens benk den nye dåpen for den kristne kirke.
Dødfødte kristne
For den vanlige kristne som ønsker å vinne flest mulig for Jesus, så høres jo dette ut som en god ting. For både Charles Finney og Eleazar Wheelock fikk tilsynelatende mennesker frelst. Men det vi må ta med i betraktning her er de kulturelle forskjellene fra vår tid til deres tid. Kristne møter på den tiden foregikk ofte over flere døgn, ofte uten så mye mat og vann til møtedeltagere som vanligvis var underernært fra før. Som eksempelvis vekkelsen i Cane Ridge i Kentucky i 1801 hvor mennesker satt timesvis i sterk varme, uten mat, uten drikke og med veldig lite søvn resulterte i besvimelser, heteslag med påfølgende fysiske symptomer som av predikantene ble sett på som “manifestasjoner” av Den Hellige Ånd og bevis på frelse. På lik linje ble mange som satt på Eleazar Wheelock og Finneys benker utsatt for sterkt press, sterk manipulasjon som resulterte i mange bekjennelser om frelse sagt under press og sykdom. Hva som skjedde på disse og lignende møter viser hvor galt det kan gå når mennesker i sin streben etter resultater erstatter Guds ord med menneskelige påfunn.
Dwigth Moody, Sunday, Graham, Bright
Dwight Moody (1837-1899) var kritisk til denne praksisen med offentlige bekjennelser om frelse, ofte fremsatt under sterkt press og tvang. Så han introduserte frelses rommene. Han trente en gruppe rådgivere til å invitere med seg potensielle kandidater for frelse til ett eget rom. Der ble de undervist litt fra Bibelen, spurt noen spørsmål og bedt med til sist. R.A Torrey som tok over for Moody når Moody døde syntes frelses rom tanken gikk for sakte så han (R.A Torrey) introduserte tanken om at man skulle ta imot Kristus her og nå med en gang uten noe undervisning eller noe annet enn en rask avgjørelse for eller imot. Som naturlig er, både Moody og Torrey sin måte å gjøre det på resulterte i mange kristne som falt fra troen.
Den neste evangelisten som videreførte Eleazar Wheelock, Finney, Moody og Torrey sine metoder var Billy Sunday. Både Billy Sunday og Dwight Moody hadde liten formell teologisk utdannelse og visste lite til ingenting om kirkehistorie og hvordan mennesker ble frelst i gammel tid. Billy Sunday var veldig karismatisk, veldig populær og en kjendis blant både kristne og ikke kristne. Når han kom på den ideen at man kunne bli frelst bare man gikk frem til alteret og tok han i hånda, så fikk han tilsynelatende veldig mange frelste. Men realiteten var at over halvparten av de som ble frelst under hans møter falt fra ganske fort, de var mer opptatt av å kunne si at de hadde tatt Billy Sunday i hånda enn å si at de ønsket å følge Jesus.
En person som var sterkt inspirert av personligheter som Billy Sunday var Billy Graham. Graham tok mye av Billy Sunday sine tanker rundt det å få mennesker frelst fortest mulig og gjorde de til sine egne. Så når Graham i 1977 utgir “hvordan bli født på ny” så er det som en blåkopi av Billy Sunday sine tanker, men dåpen nevnes ikke med ett ord. Samtidig som Billy Graham holder på så kommer Bill Bright på banen i 1950 og lager det han kaller for de 4 åndelige lovene som var en videreutvikling av Sundays og Grahams 4 åndelige steg. Bill Bright er den som til sist formulerer fullt ut tanken at man kan bli frelst bare ved å en synders bønn.
Den som ikke kjenner sin historie er dømt til å gjenta den
Predikanter som Eleazar Wheelock, Finney, Torrey, Sunday, Graham, Bright hadde gode intensjoner med hva de gjorde. De ønsket å oppnå synlige resultater og kunne si at de hadde vunnet flest mulig for Jesus fortest mulig. Men alle disse hadde to ting til felles, de kunne veldig lite eller ingen kirkehistorie og de sto i den teologiske tradisjonen som heter for dispensasjonalismen. Dispensasjonalismen er ett langt vanskelig ord som best kan beskrives som menneskets dom over seg selv fordi de ikke kjenner sin historie.
Fordi kristne ikke kjenner sin egen historie, så faller de for den tanken at Bibelen må deles opp i tidsaldre og at den er skrevet til det moderne mennesket. Derfor tror mange at Jesus var født under lovens tidsalder men nå er vi etter korset i nådens tidsalder som vil ta slutt en dag. Når du tror denne vranglæren om Bibelen, og du har ett genuint ønske om å frelse flest mulig fortest mulig, så vil du naturlig forkaste Bibelens metoder til fordel for dine egne fordi du tror Bibelens veg til frelse ikke gjelder i denne tidsalder. Resultatet blir som kirkehistorien forteller oss veldig mange dødfødte kristne, mennesker som tenkte de var frelst fordi de satt på en benk, tok en mann i hånda, ba en bønn men de omvendte seg aldri og ble aldri renset i dåpen. Om de ikke omvender seg før de dør, så vil de være i den gruppen vi leser om i Matt 7:21-23.
Samme hvordan vi snur på det, Bibelen sier vi kan ikke bli frelst bare ved å be en bønn. Det å be en frelsesbønn/ta en evangelist i hånda/sitte på en benk er alt sammen menneskelige påfunn. Den eneste måten vi kan bli frelst på er:
- Begynn å leve etter loven
- La deg rense i det vi kaller for dåp
- Da har du en synlig tro på Jesus som er en frelsende tro
- Fordi loven krever offer, og fordi tempelet ikke står, så har du kun en mulighet til å oppfylle punkt 1 ved å tro at Jesus er ditt offer for din synd.