Da Paulus traff Jesus.

December 9, 2022
Series: Norsk

Speaker: Ernest Hume

Da Paulus traff Jesus

Frelse er ett personlig valg den enkelte av oss må ta. Vi skjønner derfor fort det ulogiske i å tro vi kan bli rettferdige for Gud fordi våre foreldre var rettferdige og frelst, eller fordi noen av våre forfedre var det. Allikevel er det kristne trosretninger som tror det er mulig å arve frelse og rettferdighet når de f.eks praktiserer barnedåp. Hvordan kan noen tro vi kan arve frelse og rettferdighet når Bibelen helt klart sier i mot det? Kjenner du din Bibel, så vet du denne måten å tenke på er egentlig ikke noe nytt. En av de mest kjente som en gang i livet trodde det var mulig å arve rettferdighet var Paulus, men det var før han traff Jesus.

Den ukjente, men historiske, siden ved Paulus

Om du traff Paulus da han var en ung fariseer, så hadde du blitt kjent med en mann som trodde det var mulig å arve frelse og rettferdighet fra sine foreldre. Hadde du spurt han hvordan han kunne tro noe så merkelig, så ville han sagt at Abrahams rettferdighet gikk i arv. Alle som var en direkte etterkommer av Abraham var derfor automatisk rettferdig for Gud fordi de var født av en Jødisk mor.

Paulus hadde ikke tenkt ut dette av seg selv, han hadde lært dette fra en av hovedretningene i Jødedommen på den tiden og til en viss grad så er det noen minoritetsretninger i Jødedommen som fremdeles tror dette i dag i år 2022.

Nå er det jo lett for oss som kjenner Bibelen og er kristne å sukke oppgitt over Paulus og hans samtidige og tenke, hvordan er det mulig å tro noe så dumt? Men om vi kikker med ett kritisk blikk på oss selv, så er ikke hva Paulus trodde så veldig forskjellig fra hva mange kristne tror på. For mange hovedretninger i kristendommen tror vi blir tilregnet Jesu rettferdighet gjennom tro i tillegg til at vi arver Adam og Evas syndenatur. Hverken det Paulus trodde på står i Bibelen eller det disse hovedretningene i kristendommen tror på står i Bibelen.

Mennesker må alltid gjøre det så komplisert

Paulus og hans samtidige trodde Abrahams rettferdighet gikk i arv til alle hans etterkommere. Derfor ble det viktig for dem å bevare slektslinjene rene uten noe innblanding fra andre folkeslag. En måte å gjøre dette på var å introdusere ett hav av muntlige og kompliserte lover som skulle gjøre det umulig for en hedning å bli en del av Abrahams ætt. Eksempel på slike lover er f.eks at en Jøde kan ikke spise med en hedning fordi det gjør han uren, Jøde kan ikke gå inn i en hednings hus, hendene må vaskes på en bestemt måte mens en bestemt bønn fremsies før hvert måltid. Mange av disse lovene kommer direkte i konflikt med den skriftlige Moseloven, som Jesaja 53 som forbyr forskjellsbehandling mellom etniske Jøder og hedninger som vil følge Israels Gud. Derfor ble det nødvendig for Paulus og hans samtidige å forkaste Moseloven og gjøre sine lover mer viktigere.

Nå er det lett for oss i år 2022 å tenke hvordan var det mulig for Paulus å sette menneskeskapte lover og tradisjoner over hva Gud hadde sagt? Men vi skal ikke være så rask med å dømme Paulus for mange av oss kristne gjør det samme i vår tid. De fleste kirkesamfunn forkaster Moseloven gitt av Gud men erstatter den istedenfor med sine egne uskrevne lover og regler de forventer sine medlemmer å følge for å være virkelig frelst og rettferdige for Gud.

Jesus

Kjernen i Jesu forkynnelse kan best summeres opp i denne setningen; følg den skriftlige Moseloven, men ikke følg fariseernes muntlige lov og tradisjoner. For den som gjør etter den skriftlige loven er rettferdig for Gud, men den som gjør etter den muntlige loven bygger sitt liv på sandgrunn.  (Alle evangeliene).  Dette var det motsatte av Paulus og hva han sto for på den tiden, for som fariseer så sa Paulus at alle som er omskjært på den 8 dag fordi de er født av en Jødisk mor er automatisk rettferdig for Gud. Fordi de er rettferdige for Gud, så viser de sin rettferdighet ved å leve etter våre fariseeriske lover som alltid overstyrer den skriftlige loven.

Ser du forskjellen mellom Jesu forkynnelse og hva Paulus trodde på før han traff Jesus?

Forskjellen er hva som gjør oss rettferdig, Jesus sier det er vår trofasthet til den skriftlige loven mens Paulus sier det er at du er født av en Jødisk mor.

Når Paulus treffer Jesus

På vegen til Damaskus, full av raseri over alle disse jødene som ødelegger arverekkefølgen etter Abraham, blir Paulus plutselig slått i bakken av ett blendende lys. Bibelen sier at Paulus ble fysisk blind og han var blind helt frem til Ananias ba for han. Men på Hebraisk, så har en tekst alltid en direkte og en åndelig mening som i seg selv aldri kan motsi hverandre. Derfor vet vi at hans fysiske blindhet og helbredelsen fra den er også ett bilde på hans åndelige blindhet og hvordan han blir åndelig seende igjen. Så når Paulus får synet tilbake, så er det to ting som skjer; både at han blir fysisk frisk og kan se igjen men også at han får en kraftig åndelig oppvåkning og ser hvor feil han har tatt (Galaterbrevet 1).

Paulus sin forvandling fra å være nidkjær for å beskytte Jødenes rettferdighet, til å bli nidkjær for å beskytte og forkynne Jesu rettferdighet, falt ikke i god jord hos hans gamle venner.

Forfulgt

De som forfulgte Paulus mest og laget mest trøbbel for han blir i Bibelen omtalt som omskjærelses partiet. Dette var en gruppe fariseere som trodde på Jesus som Messias men som ikke ville gi slipp på alle de fariseeriske lovene. Hva de gjorde er ikke så ulikt mange kirkesamfunn i dag som sier de tror på Jesus som Messias, men de vil ikke gi slipp på sine egne tradisjoner og regler så det blir ofte Bibel+konkordiebok, Bibel+tradisjoner eller hva paven sier, Bibel+”åndelige” åpenbaringer.

Fordi omskjærelses partiet ikke ville gi slipp på alle de fariseeriske lovene, så trodde de at alle hedninger som kom til tro på Jesus som sin Messias måtte omskjæres med en gang. Ble de ikke omskjært, så ble de ikke frelst selv om de trodde. Til dette svarer Paulus og Apostlene i Apostlenes gjerninger 15 at hedninger som kommer til tro skal bare pålegges å omvende seg fra 4 synder, også gå i synagogen og lære å følge Moses. Ingen av apostlene sier at omskjærelse ikke lengre er nødvendig, de sier bare at omskjærelse må komme på ett senere tidspunkt når de har lært å følge Moses.

Hva omskjærelse partiet lærte var en variant av hva Paulus trodde på i gamle dager, at kun Jøder kan bli rettferdige for Gud ved å være Jøder og derfor måtte alle hedninger bli Jøder gjennom omskjærelse for å bli rettferdige. Dette er ikke så ulikt hva mange kirkesamfunn sier i dag at kun de som er barnedøpt/døpt i Den Hellige Ånd kan bli rettferdige for Gud, derfor må alle som tror på Jesus bli døpt som barn eller på en bestemt måte/døpt i Den Hellige Ånd for å bli ekte kristne. Men til dette svarer Paulus; vi blir rettferdige for Gud ved å leve slik Gud har sagt etter loven og vi blir forsont med Gud ved å tro på Jesu død og oppstandelse for våre synder. (Apostlenes gjerninger 20 og 26).

Rettferdig ved tro ifølge den “nye” Paulus

Rom 1:17 “For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve”

Romerbrevet 1:17 blir i mange tilfeller sett på som oppsummeringen av hele Paulus sin teologi: Vi blir rettferdige når vi tror på evangeliet. Derfor trenger vi ikke loven, vi trenger bare å tro på at Jesus døde for oss, så arver vi hans rettferdighet.

Problemet med denne forståelsen er hva Paulus sier på slutten av setningen; “Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve”. Når Paulus skriver Romerbrevet 1:17, så ville det enda gå 400 år før det fantes noe som het ny testamente. Den eneste “Bibelen” Paulus og de første kristne hadde var det Jødiske gamle testamentet. Så når Paulus sier “som det står skrevet” så skjønner vi at han henviser til GT og at vi er nødt til å gå bakover i vår Bibel for å finne ut hva han egentlig mener her i Rom 1:17.

Vi finner i Habakukk 2:4 hva Paulus siterer i Rom 1:17, for her står det: Se, i ham er det en oppblåst og uærlig sjel. Men den rettferdige skal leve ved sin troskap.Så da skjønner vi allerede nå at det Paulus sier i Rom 1:17 er: For i evangeliet åpenbares Guds rettferdighet av troskap til troskap, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve av sin troskap. Spørsmålet blir da, troskap til hva?

Habakukk 2:4 var opprinnelig skrevet på Hebraisk og der finner vi ordet hayah som vi oversetter til  “leve”. Det samme Hebraiske ordet finner vi i 3.Mosebok 18:5 hvor det står: Dere skal holde mine lover og mine bud, for det menneske som gjør efter dem, skal leve (hayah) ved dem; jeg er Herren. Da skjønner vi at Habakukk 2:4, 3.Mosebok 18:5 og Rom 1:17 sier den rettferdige skal leve ved sin troskap til Guds lover og bud. Hvilke lover og bud? Utifra 1-3 Mosebok, og Jesu forkynnelse, så vet vi dette er snakk om den skriftlige Moseloven.

Så det Paulus egentlig sier her i Rom 1:17 er: Den som er trofast mot den skriftlige Moseloven blir av Gud regnet som rettferdig.

Dette er identisk med Jesu forkynnelse, Peters, Johannes og Jakob sin forkynnelse som alle som en sier: Den som er trofast mot den skriftlige Moseloven bli av Gud regnet som rettferdig.

Vent litt……hva med varme kokeplater?

Men vent litt, hvordan kan jeg påstå at Paulus sier vi blir rettferdige gjennom å holde loven?

Vi kristne har feilaktig lært at vi blir rettferdige gjennom passiv tro på at Jesus døde for oss. Da blir Jesu rettferdighet tilregnet oss, vi blir frelst og vi får ett nytt liv. Denne læren her er ikke noe forskjellig fra hva Paulus trodde på som ung mann når han var overbevist at han arvet Abrahams rettferdighet bare ved å være omskjært og født av en Jødisk mor. Som vi allerede har sett, Bibelen støtter ikke den tanken at vi kan arve frelse og rettferdighet fra våre foreldre eller fra våre forfedre hverken fysisk eller åndelige forfedre. Men fordi så alt for mange kirkesamfunn i dag går i omskjærelses partiet sine fotspor og sier Bibelen + noe annet istedenfor bare å si Bibelen og den alene, så blir det unødig komplisert og de ender opp med en Bibel full av hull som motsier seg selv hele tiden.

Om dette ikke var nok, så har vi også det historiske faktum at Paulus var ikke en Greker. Han var Jøde født og oppvokst i en Midt Østens Hebraisk kultur som er veldig forskjellig fra vår vestlige kultur i år 2022. Som f.eks ordet tro har en betydning i vår vestlige kultur og en helt annen betydning i en Hebraisk kultur i Midt Østen.

For Paulus som Jøde så betød ordet tro noe du viser i relasjon til noe eller noen. For oss så kan ordet tro bety noe du viser i relasjon til noe eller noen, men det kan også bety at du aksepterer at 2+2=4 som en sannhet. La oss bruke ett eksempel for å illustrere hva tro er for Paulus; du tror at du kan få brenne deg og bli skadet om du legger hånda på en varm kokeplate. Fordi du tror dette kan skje, så viser du at du tror ved å bevisst unngå å legge hånda på varme kokeplater. Da kan du si at du er trofast mot den uskrevne loven som sier at det gjør vondt å legge hånda på en varm kokeplate.  “Belønningen” for å være trofast mot denne uskrevne loven er at du ikke blir skadet og slipper å brenne deg.

Om du har Paulus sin tro på Jesus, så hører du at Jesus sier i f.eks Matt 23: Følg den skriftlige Moseloven, men ikke følg den muntlige fariseeriske loven, også gjør du som han sier. Da kan du si at du er trofast mot Jesus som sier at den som følger meg skal gjøre som jeg sier (Lukas 6:46). “Belønningen” for å være trofast mot Jesus er iflg.Rom 1:17, Habakukk 2:4, 3.Mosebok 18:5 at du slipper å brenne en evighet i helvete, at Gud erklærer deg rettferdig og du får liv både her på jorden og i det nye Jerusalem når den tid kommer.

Hør på Paulus, den virkelige Paulus

Det Paulus lærer oss er noe han selv fikk erfare; frelse og rettferdighet kan vi ikke arve fra noen, den enkelte av oss har selv ansvar for å bli rettferdig for Gud slik som Gud har bestemt. Derfor må den enkelte av oss velge å være trofast mot Guds lov og aldri mot menneskers og kirkesamfunns lover og regler, da vil Gud belønne oss med å erklære oss rettferdige. Da vil den som er rettferdig få leve både her på jorden og i det nye Jerusalem når den tid kommer.

Har du truffet Jesus slik som Paulus traff Jesus? Eller er du mer lik Paulus slik han var i gamle dager som prøver desperat å bli rettferdig for Gud på alle andre måter enn hva Gud selv har sagt?