De dype daler i livet

February 28, 2023

Series: Andakt, loven, Nåde, Norsk, Torah, tro

De dype daler i livet

De dype daler i livet

I salme 23 leser vi: Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg. (Norsk Bibel 88/07)

Har du noen gang vandret i dødsskyggens dal?

I mitt liv så er det en del ganger jeg kan si jeg har vandret i dødsskyggens dal. Dette har vært perioder i livet mitt hvor jeg ikke kunne si helt sikkert at situasjonen jeg sto i ville løse seg på en bra måte. For meg har dette vært tre tilfeller av akutt sykdom hos noen jeg er glad i og ett tilfelle hvor jeg var første mann til en alvorlig ulykke.

Den gangen jeg var første mann til en alvorlig ulykke så var jeg ikke frelst, så dette er mange år siden nå. Jeg hadde aldri noen gang vært i en situasjon hvor mennesker jeg ikke kjente sto i umiddelbar fare for å dø. Når jeg så bilen deres hengende i ett tre 20 meter over en fjord, så husker jeg at jeg ble veldig redd. Jeg skjønte at om jeg ikke gjorde noe med en gang og fikk ut de menneskene fra den bilen, så kunne dette gå fryktelig galt. Å bli redd i en slik situasjon er naturlig og i seg selv ikke noe negativt så lenge ikke frykten lammer deg og hindrer deg fra å handle. Men for meg, så var det akkurat det som først skjedde. Synet av den bilen hengende i det treet med de redde ansiktene som så opp på meg fylte meg med så stor frykt at jeg nesten ikke fikk til å puste. Jeg hadde mest lyst til ikke å være der så noen andre kunne overtatt og reddet de folkene, for jeg var veldig bevisst på at jeg ikke hadde i meg det jeg trengte for å berge de ut. Men jeg var alene, så jeg visste også at jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte få de ut. For å gjøre en lang historie kort, det gikk bra og jeg fikk de ut av den bilen før treet knakk og bilen raste i fjorden.

Neste gang var verre fordi det involverte noen som sto meg nær og som jeg var veldig glad i som ble akutt syk. Når dette skjedde så hadde jeg nettopp blitt frelst, men jeg hadde aldri vært i en situasjon hvor noen jeg var glad i var så syk at de kunne potensielt dø. Det er naturlig også i slike situasjoner å bli redd, men det farlige med en slik frykt er også her om den lammer deg og hindrer deg fra å gjøre ting. Det var også dette som skjedde, jeg ble fylt av en så sterk frykt at jeg følte meg helt lammet ute av stand til å gjøre noe. Men jeg visste at jeg måtte handle, fordi jeg var den eneste som var der og han trengte min hjelp.  Som nyfrelst så prøvde jeg alle “teknikkene” jeg hadde lært gjennom forkynnelsen for å bekjempe den frykten; jeg ba i tunger, jeg ropte på Jesus men ingenting hjalp. For å gjøre en lang historie kort, det gikk bra også den gangen; ambulansen kom og etter en periode på sykehus ble han utskrevet helt frisk.

Det første med bilen som hang i treet skjedde før jeg ble frelst, det neste hendte etter jeg ble frelst. Men selv om jeg var ekte frelst og hadde gjort alt “rett”, så hadde jeg like mye frykt og var like mye handlingslammet før som etter frelsen. Når Bibelen sier i f.eks Matt 6:25-34 og Salme 23 at den som er frelst skal ha en overnaturlig fred og trøst i dødsskyggens dal, så er det ikke helt unaturlig at jeg begynte å spørre meg selv hvor er Jesus i alt dette? Hvorfor tillot han meg å bli så oppslukt av frykt som jeg faktisk ble?

I ett forsøk på å besvare akkurat det spørsmålet, så bestemte jeg meg for å sette Bibelen høyere enn forkynnelsen. Med det mener jeg at Bibelen og den alene skulle bestemme hva jeg tror på. Noe av det første jeg oppdaget var at Jesus, apostlene og Paulus alle var enige om en ting: Moseloven gjelder den dag i dag. Det andre jeg oppdaget var at de alle sammen hadde ett helt annet syn på loven enn hva de fleste kristne har. Jesus, apostlene og Paulus sin forståelse av loven var at den som av egen fri vilje velger å holde den har en pakt med Israels Gud Yehovah. Har du en pakt med Israels Gud Yehovah, så har du ingenting å bekymre deg for, samme hva som skjer med deg sier Bibelen. Jeg bestemte meg derfor en dag for å tro at Jesus snakker sant når han f.eks i Matt 6:25-34 siterer 5.Mosebok 28:1-14 og sier at alle de som vil akseptere pakten og vilkårene for den har ingenting å bekymre seg for. For ikke så lenge siden, så fikk jeg oppleve at denne pakten er virkelig og Yehovah er virkelig til å stole på.

For noen uker siden, så ble en jeg er veldig glad i som står meg nær akutt syk. Alt sammen gikk veldig fort, i det ene øyeblikket var hun helt frisk, i neste sekund var hun veldig syk og ble kjørt i ambulanse til nærmeste sykehus. I likhet med sist gang noe slikt hendte, så kjente jeg den lammende frykten kom. Men denne gangen hadde jeg akseptert vilkårene for pakten med Yehovah og jeg lever mitt liv etter Moseloven. Istedenfor å prøve å bekjempe den frykten selv, så ba jeg en kort bønn som gikk omtrent slik: Jeg stoler på at Yehovah min Gud vil hjelpe meg nå fordi jeg holder loven. 

I det øyeblikket jeg ba den bønna, så var det som om du slo over en bryter og all frykt, all stress, all bekymring, all tristhet og fortvilelse forsvant som dugg for solen. Alle de negative følelsene som truet med å lamme meg ble erstattet av fred, glede, trygghet, tro og klarhet i tankene, akkurat slik Bibelen lover oss i f.eks salme 23:4, 5.Mosebok 28:1-14 og Matt 6:25-34.

Ikke misforstå hva du nettopp leste,  jeg sier ikke at fordi jeg ba den bønna så ble hun som var syk mirakuløst helbredet. Hun var like syk, situasjonen var uforandret, ambulansen hadde like mye hastverk og dundret avgårde i litt over 100 km/t. Men det jeg sier er dette, når jeg lå bak ambulansen i min privat bil så hadde jeg 100% fravær av alle naturlige negative følelser i en slik situasjon som f.eks frykt. Istedenfor frykt, så følte jeg glede, fred, trygghet, trøst og tro på at dette vil gå bra.  Det var på ett tidspunkt så merkelig å oppleve å sitte der å glede seg over livet, for det er ikke naturlig å ha de følelsene når en du er glad i blir fraktet til sykehus i hu og hast med ambulanse. Men ifølge Bibelen, så var det jeg opplevde naturlig for en som er i pakten med Yehovah.

Tre forskjellige opplevelser, den første før jeg ble frelst, den neste etter jeg ble frelst og den siste for noen uker siden. I de to første så ble jeg lammet av frykt men i den tredje opplevelsen opplevde jeg sannheten i skriftsteder som salme 23, 5.Mosebok 28:1-14 og Matt 6:25-34. Ser du hva som er forskjellig mellom de to første og den siste opplevelsen?

For å gjøre en lang historie kort, etter mange timer i akuttmottaket på en stol uten mat og drikke ble hun innlagt og jeg måtte sette kursen hjemover. Å kjøre hjem den kvelden alene uten å vite hvordan dette ville ende, uten å ha fått det mirakelet jeg ba om at hun skulle bli helbredet der og da i akuttmottaket, så skulle man tro jeg ville kjent på ufred, frykt, angst, redsel, tristhet og skuffelse over at hun fremdeles var syk og mine bønner ikke var hørt. Når jeg også kom hjem til en tom og veldig stille leilighet, så skulle man tro jeg ville bli overveldet av en lammende frykt og angst for hva som ville skje videre. Men jeg kjente ingen av disse følelsene, jeg kjørte hjem full av glede, fred, trygghet og tro på at dette vil gå bra. Kjente jeg noen gang på fristelsen til å bli redd, bekymret eller trist? Så absolutt, men hver gang det kom, så ba jeg en kort bønn som gikk omtrent slik: Jeg stoler på at Yehovah min Gud vil hjelpe meg nå fordi jeg holder loven. Hver gang jeg ba den bønna, så ble jeg fylt igjen av ren glede, fred og trygghet.

I salme 23 leser vi: Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg. (Norsk Bibel 88/07)

Hva salme 23 snakker om her var det jeg fikk oppleve i mitt eget liv. Fordi jeg har godtatt vilkårene for pakten med Yehovah, så var Yehovah med meg i dødsskyggens dal hvor hans lov trøstet meg og holdt meg oppe. Fordi jeg ikke ble lammet av frykt, så klarte jeg å bevare roen nok til å kunne både ta vare på meg selv men også hun som var innlagt i denne vanskelige perioden av våre liv. Fordi jeg hadde akseptert vilkårene for pakten, så var Yehovah med meg der jeg var alene hjemme og kjørte skytteltrafikk mellom hjemme og sykehuset. Men Han var også med hun som ble innlagt og gav hun en helt overnaturlig favør og velvilje med leger og sykepleiere, i tillegg til at Yehovah la sin hånd på henne så det gikk bare noen dager før hun kunne utskrives.

Hva med deg som leser dette, har du noen gang vandret i dødsskyggens dal?

Om du er ett menneske av kjøtt og blod, så kan jeg garantere deg at om du ikke har gjort det allerede, så vil du en dag måtte gå i en slik dal du også. Når den tid kommer, så håper jeg at du vil ta Bibelen på alvor og ta Jesus på alvor når han i f.eks Matt 6:25-34 siterer 5.Mosebok 28:1-14: Den som lever etter loven er i pakt med Yehovah, den som er i pakt med Yehovah har ingenting å bekymre seg for.