Gud, svar meg!

Tror du vi har rett til å si til Gud; “Gud, svar meg!” eller føler du det blir nesten litt arrogant og vi heller bør si “Gud, hør min bønn!”? Spørsmålet blir veldig aktuelt når vi leser Salme 54:4 og ser det er to forskjellige måter å oversette dette verset på. Om vi oversetter det fra Gresk, så er det naturlig å skrive “Gud, hør min bønn!”. Men om vi oversetter det fra Hebraisk, så er det naturlig å skrive “Gud, svar meg!”. Er ikke du glad for at vi tjener Bibelens Gud som er Jødenes Gud og som gir oss rett til å si “Gud, svar meg!”?

Betyr det vi kan alltid kreve et svar og forvente et svar?

Fordi vi tjener Jødenes Gud som gav oss Jesus, så må vi ikke glemme de andre vilkårene for å kunne si “Gud, svar meg!”. For Bibelen er nemlig klar på en ting, det er kun de som er en del av pakten med Israels Gud som har rett til å kreve et svar. Så hva skal til for å bli en del av pakten? Du må akseptere vilkårene for pakten og leve ditt liv etter de, de vilkårene er hva vi kaller for Moseloven. Dette er noe alle mennesker, uavhengig av hvor de er født, kan gjøre. Slik har det alltid vært (Jesaja 56) og slik vil det alltid være: Du trenger ikke være født av en Jødisk mor i Israel for å bli en del av pakten. Du trenger bare gjøre som Moabitten Ruth gjorde, bestemme deg for å bli en del av pakten og lære vilkårene for pakten så du vet hvordan du skal leve (Apostlenes gjerninger 15, Johannes 3:16) Kun de som lever etter loven er en del av pakten med Jødenes Gud og de og de alene har rett til å si “Gud, svar meg!”.

Betyr det at alle som lever etter loven alltid og uansett får svar når de ber?Nei det betyr ikke det, og det er to grunner til det.

Det ene er at vi som lever etter loven vet veldig godt vi er ikke Gud og derfor ser ikke vi hele bildet. Vi ser her og nå men vår Gud Yehovah ser vår fortid, nåtid og fremtid. Han har lovt oss i 5.Mosebok 28:1-4, Matteus 6:25-34 at hver den som er en del av pakten med Han kan leve et bekymringsfritt liv selv om Han aldri har lovt oss ett problemfritt liv.

Ser du forskjellen mellom et bekymringsfritt liv og et problemfritt liv?

Forskjellen er at når problemene kommer, så kan vi som lever i pakten si “jeg vet dette vil føre til noe godt, fordi jeg lever etter loven” (Rom 8:28). Når du da står der midt i den verste stormen i ditt liv og du ikke forstår hvorfor eller hva som skjer, så kan du stå der uten bekymringer fordi  du vet du lever etter loven og kan stole på Yehovah vil snu dette til noe godt. Når tid det vil skje vet du ikke, hvordan det vil skje vet du ikke, men du vet det vil skje fordi du vet du kan stole på Gud.

Den andre grunnen til at vi ikke alltid og uansett får svar er fordi Gud ikke lengre vet hvem vi er. Jesus snakker en hel del om dette, f.eks i Matteus 7:21-23, Yehovah kjenner ikke de som forkaster loven. Det at Gud plutselig ikke lengre svarer deg kan derfor veldig godt være fordi du lever ikke lengre slik du burde. Det er derfor Paulus sier vi skal være veldig bevisst på hvordan vi lever så vi vet vi fremdeles er i pakten. (2.Kor 13:5). Hva gjør du om du finner ut at grunnen er synd i ditt liv? Løsningen er veldig enkel; slutt å gjøre de tingene loven forbyr.

Av disse to grunnene, så er det egentlig den siste som er den verste fordi det er verre å vite at Gud ikke lengre vet hvem du er, enn å vite at noe godt vil komme ut av en forferdelig situasjon. For selv om du står i en grusom situasjon og vet at noe godt vil til sist komme ut av det (Rom 8:28), så vet du at Gud er fremdeles med deg. Men om du ikke får svar fordi Yehovah ikke lengre vet hvem du er, så vet du også at om du dør i samme stund, så vil du få høre “gå bort fra Meg for Jeg kjenner dere ikke, dere som lever uten lov”. (Matt 7:21-23)

Det som gir oss rett til å si “Gud, svar meg!” og rett til å forvente svar er vår vilje til å følge Moses. Har vi ingen vilje til å følge Moses, slik Jesus lærte oss, så kan vi heller ikke kreve retten til å si “Gud, svar meg!”. Da kan vi heller ikke en gang forvente at Han vil høre vår bønn, fordi da vet Han ikke hvem vi er.