Hellig skrift?

Tror du hele Bibelen med begge testamentene er de hellige skrifter, innåndet av Gud, som gjør oss vis til frelse ved troen på Kristus Jesus? (2.Timoteus 3:15-17)

Hadde du spurt meg for noe år siden om jeg tror 2.Timoteus 3:15-17 også gjelder det nye testamentet, så ville jeg svart ja det tror jeg. Grunnen til at jeg ville svart slik var fordi jeg hadde lært at det var slik vi skulle forstå 2.Tim 3:15-17 og jeg hadde aldri noen gang tvilt på at det var riktig. Fordi jeg er interessert i historie så var det veldig naturlig for meg å studere Bibelens historie og kirkehistorie. Noe av det første jeg så var at det nye testamentet ble skrevet ned mellom år 52 til år 100 etter Kristus og samlet til det ny testamente vi har i dag rundt år 330 etter Kristus.

Det som ble skrevet ned mellom år 52-år 100 er de skriftene vi har i vår Bibel, men også brever som er gått tapt som f.eks 3.Korinterbrev som Paulus henviser til i Korinterbrevene. 2 Timoteus regner man med er skrevet en gang mellom år 64-66 etter Kristus. Dette betyr at før år 52 etter Kristus, så fantes det ikke noe nedskreven ny testamente. Hvorfor er dette viktig? Vi vet at Timoteus er født i år 17 etter Kristus enten i Kilistra eller Ekinözü i Tyrkia. Det betyr at Timoteus er ca 35 år når de første skriftene i det som senere blir det nye testamentet begynner å bli skrevet ned. Han er ca 48 år gammel når  Paulus skriver 2.Timoteus brev. 

I 2.Timoteus 3:15-17 står det:”og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.” Vi forstår jo alle at et barn er ikke en mann på 35 år, så om Timoteus er 35 år når det nye testamentet begynner å bli skrevet ned, så er det ikke det nye testamentet Paulus snakker om her i 2.Timoteus 3:15-17.

Ser du hva dette betyr?

Det Paulus egentlig sier her er at det gamle testamentet er de hellige skriftene som gjør oss vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. Det er det gamle testamentet som er innåndet av Gud, nyttig til lærdom, overbevisning, rettledning, opptuktelse i rettferdighet for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning. Hva Paulus sier her bekreftes av kirkehistorien, for de første kristne sin Bibel var hva vi kaller for det Gamle Testamentet opp til ca år 330. Skriftene vi i dag har i det nye testamentet (og en del vi ikke har) sirkulerte blant menighetene fra år 52, men de ble ikke sett på som hellig skrift. De ble sett på omtrent slik som vi ser på mange Bibel kommentarer i dag, som en rettledning og veiledning i hvordan vi skal forstå de hellige skriftene i det gamle testamentet.

Hva er det første du tenker når du leser dette?

Det første jeg tenker er; hvordan kan det gamle testamentet gjøre oss vis til frelse når Jesus gav oss den nye pakt? For det gamle testamentet har jo alt å gjøre med den gamle pakt som vel ikke gjelder lengre?

Når hele Bibelen ble oversatt av en katolsk oversetter fra år 383-404 etter Kristus, så oversatte han Jeremiah 31:31 fra Hebraisk til Gresk til Latin. Det Hebraiske ordet for pakt ble oversatt til det Greske diatheke og igjen til det latinske foedus. Når den samme oversetteren siterer Jeremiah 31:31 i Hebreerbrevet 8:9, så gjør han noe merkelig. Han velger å oversette diatheke til testamentum på Latin. Problemet med denne oversettelsen er at diatheke kan bare bety pakt, det kan aldri bety testamente. Når vi ser det inntrykket vi sitter igjen med etter å ha lest den oversatte teksten, så kan vi lett anta at oversetteren gjorde dette valget for å sette et kunstig menneskeskapt skille mellom det Jødiske og det Kristne som igjen ville gi kirken større politisk makt.

Hvorfor er dette viktig?

Et testamente er bare gyldig når den som har satt opp testamentet er død men en pakt er bare gyldig så lenge begge parter lever. Fordi den katolske kirke på 300 tallet begynte å forkynne at Gud hadde forkastet Jødene og erstattet Israel med kirken, den politiske ledelsen i den katolske kirke gjorde et strengt forbudt for kristne ikke-jøder å leve etter Moseloven, så var det nødvendig for kirken at oversetteren tok dette feilaktige valget. Det var nødvendig fordi kirken ønsket å formilde det budskapet at dette var et testamente og nå var den ene parten død og forkastet, så nå kom Jesus med et nytt testamente til hedningene. Uti fra denne tanken kom ideen at Moseloven var kun for Jødene noe som gav kirken makt til å fylle tomrommet etter Moseloven med sine egne menneskeskapte lover og regler som f.eks avlatshandel og læren om den syndige natur.

Men om vi holder oss til at Hebreerbrevet 8:9 opprinnelig er et direkte sitat av Jeremiah 31:31, så ser vi at det er aldri snakk om noe testamente men istedenfor er det snakk om en pakt. De fleste kristne kan være enig i dette men de fleste kristne vil også si at den nye pakt er en pakt uten Moseloven, det er en pakt med bare 1 bud: Elsk hverandre.

Problemet med en slik tankegang er todelt, på Hebraisk så brukes ordet hadash for “ny” i Jeremiah 31:31. Hadash brukes f.eks i Jesaja 61:4 om å gjenoppbygge ruiner og om nymånen. Akkurat som diatheke på Gresk aldri kan oversettes til testamente, så kan ikke hadash på Hebraisk oversettes til noe som er helt nytt og aldri har eksistert før. Hadash betyr alltid en gjenoppbygging av noe som allerede eksisterer. Da skjønner vi at vilkårene for den nye pakt er fremdeles de samme vilkårene fra den gamle pakten: Moseloven. Da skjønner vi også at vilkårene for å bli med i den nye pakt er en aksept av loven. Dette ser vi hos Jesus i Matt 7:21-23 hvor han sier han ikke vet hvem de er, de som ikke lever etter loven.  Forskjellen mellom de to paktene er at i den nye pakt, så blir loven skrevet på våre sinn. Den som er i den nye pakt har lyst til å leve etter loven fordi han eller hun vet i sin ånd at det er slik vår Gud føler seg elsket og det er dette Jesus sa vi skulle gjøre i f.eks  Johannes 14:6.

Det andre problemet er at kirkehistorien viser oss at majoriteten av de første kristne forstod Jeremiah 31:31 og Hebreebrevet 8:9 som at vilkårene for pakten fortsatt var Moseloven. Vi ser dette f.eks i Keiser Konstantins lov om at kristne ikke-jøder som levde etter Moseloven skulle bannlyses fra kirken, nektes adgang til nattverden og fellesskapet.

Nå skjønner jeg svaret på spørsmålet mitt, det gamle testamentet er den eneste hellige skriften som gjør oss vis til frelse fordi det er ikke noe gammel og ny pakt. Det er bare 1 pakt og vilkårene for den pakten er fortsatt Moseloven. Om vi skal bli vis til frelse ved troen på Kristus Jesus og lese de skrifter som er innåndet av Gud, så må vi lese og studere det Gamle Testamentet. Da må alt vi leser i det vi feilaktig kaller for det nye testamentet forklares utifra det gamle, ikke omvendt. Da og kun da er vi vis til frelse.