Hva om frelse ikke er av nåde allikevel?

Hva er egentlig nåde?

Nåde får meg til å tenke på noe veldig verdifullt, noe jeg virkelig trenger, noe som er så kostbart at jeg aldri noen gang kunne gjort meg fortjent til det men jeg får det allikevel uten noen betingelser.

Hva er egentlig frelse?

Frelse er for meg resultatet av nåde, for jeg fortjener ikke frelse, jeg kan aldri gjøre meg fortjent til det, jeg trenger det virkelig og det er ufattelig kostbart, men pga nåde får jeg det uten noen betingelser. Derfor er for meg frelse evig liv i himmelen og frihet fra Guds vrede gitt til meg pga nåde.

Når jeg tenker slik om nåde og frelse , så påvirker det hvordan jeg leser Bibelen. Derfor tar jeg meg selv ofte i å lese Efeserbrevet 2:8 slik: “Helt ufortjent, gratis, er dere frelst, på tur til himmelen. Dere trenger bare tro, dere trenger ikke gjør noe som helst, fordi alt er av nåde og det er Guds gave. Derfor må dere ikke prøve å gjøre noe som helst for å bli frelst eller holde dere frelst. Bare tro så kommer du på rett plass når du dør”

Men er det dette som egentlig står i Efeserbrevet 2:8? Nei ikke egentlig for jeg ser jo med mine egne øyne at det står bare:  “For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave (Bibelen 2011)”.

Hadde Paulus vært Nordmann, født en plass i Norge med ski på beina, et lite stykke Norge i tur sekken og busserull, så hadde saken vært opp og avgjort når det kommer til Efeserbrevet 2:8. Da er frelse virkelig evig liv i himmelen, frihet fra Guds vrede gitt oss ufortjent og gratis pg.a Guds nåde. Men som du vet, Paulus var så langt fra å være Norsk som man kan komme.

Om vi vil forstå Paulus her i Efeserbrevet så er det første vi må spørre oss: Hvilket ord på Gresk bruker Paulus der vi skriver “nåde” og hva betyr det Greske ordet?

Det Greske ordet Paulus bruker her er charis, som i våre Bibler vanligvis oversettes som nåde. Men om vi går til ordbøkene for Gresk for å finne ut om charis virkelig betyr nåde, så får vi denne forklaringen:

Charis er ikke uten betingelser, det er avhengig av at du har en relasjon til en person. Pga den relasjonen, så gir du charis og forventer å få charis igjen, du har til og med rett til å kreve charis. Om relasjonen tar slutt, så tar også charis slutt.

Vi ser fort at charis er noe helt annet enn nåde, så derfor må vi spørre oss selv, hva er det egentlig Paulus prøver å si her i Efeserbrevet?

“Fordi dere allerede er Guds folk så gir Gud dere frelse som gave”.

Det Paulus prøver å si er at betingelsen for frelse er å bli Guds folk. Når vi blir Guds folk så får vi charis av Gud, men da er vi også forventet å gi charis tilbake igjen.

Men hvem er Guds folk, og hvordan gir vi/tar imot charis?

Jeremiah 7:23, Romerbrevet 1-8, Ruths bok, Jesaja 56, forteller oss at alle som vil leve etter Yehovah sin vilje er Guds folk. Hva er Yehovah sin vilje? Ifølge de samme skriftstedene, så er det hva vi i dag kaller for Moseloven. Det Paulus da prøver å fortelle oss her i Efeserbrevet er m.a.o: Fordi dere allerede lever etter Moseloven og er Guds folk, så gir Gud dere frelse som gave. Sagt på en annen måte, vi gir charis til Gud ved å leve etter Moseloven. Da blir vi Guds folk og kan forvente, til og med kreve charis tilbake. (Matt 6:25-34, 5.Mos 28:1-14)

Det er derfor Paulus sin forståelse av frelse er så langt ifra den kristne forståelsen som vi kan komme, for ifølge Paulus, så handler ikke frelse om å unnslippe denne verdenen for en evighet i himmelen. Frelse for Paulus handler om å bli ekte hele mennesker her på jorden gjennom å bli Guds folk. Når vi blir Guds folk, så kan vi oppleve Yehovah sin frelse (Yeovah sin charis) fra våre fiender her og nå. Hva som skjer etter døden er ikke Paulus veldig opptatt av, selv om det ikke er uviktig for han. Men når man leser Paulus, så ser man fort at tanken hans går omtrent slik: Om du er Guds folk her og nå fordi du lever etter loven, så er du frelst og vil oppleve frelse her og nå. Men da er du også sikret en evighet i det nye Jerusalem når det kommer ned på jorden.

Ser du nå at Paulus er i full enighet med de andre apostlene og Jesus?

Frelse er:

Først å bli Guds folk, det skjer når du kommer tilbake til Moses. (du gir charis til Gud)

Fordi du er blitt Guds folk, så vil du oppleve Yehovah sin frelse her og nå i dette livet. (Gud gir charis til deg)

Og du vil ha en evighet i det nye Jerusalem.

Er frelse da ikke av nåde?

I vers 9 sier Paulus noe merkelig: Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.(Bibelen 2011)

I vers 8 har Paulus forklart oss at frelse er avhengig av hva vi gjør og våre gjerninger, fordi vi må først velge å gjøre loven for å bli frelst. Så virker det veldig merkelig, fordi plutselig sier han tilsynelatende det helt motsatte her i vers 9?

Om vi skal forstå vers 8 og 9, så må vi huske at Paulus skriver ikke til Nordmenn i år 2023. Paulus skriver til tidligere hedninger og jøder som sammen tror på Jesus som Messias. De tidligere hedningene som hadde bakgrunn fra å tilbe forskjellige avguder levde i ett samfunn ikke helt ulikt vårt på ett område.: De fleste Nordmenn som ikke er muslimer har en viss kjennskap til Islam som religion, så de vet hovedtrekkene hva en muslim tror på. På samme måte visste hedningene den gangen hovedtrekkene i den Jødiske religionen, og som vi leser i Apostlenes gjerninger 15, hedninger som kom til tro på Jesus ble effektivt disippelgjort i synagogene når de lærte mer om Moses. Så selv om mottakerne av Efeserbrevet var både Jøder og hedninger, så var hedningene i dette tilfelle godt kjent med den Jødiske religionen.

Fordi de var godt kjent med den Jødiske religionen, så ville de med en gang gjenkjent at hva Paulus sier i vers 8 og 9 er samme som Yehovah sier til Israel i Mosebøkene. Når Israel skal til å gå inn i det lovede landet, så er betingelsen for å komme inn at de lever som Guds folk etter loven. Men samtidig sier også Yehovah til dem: Dere må ikke tro at dere får alt dette i det lovede landet fordi dere lever etter loven og har gjort dere fortjent til det.

Ser du hva som skjer her?

Yehovah sier til Israel:

1. Om dere lever etter min lov, så får dere gå inn i det lovede landet, fordi da er dere mitt folk. (Israel gir charis og får charis)
2. Men det å leve etter loven er ikke noe du kan rose deg av og si at du fortjente å gå inn i det lovede landet.

På samme måte sier Paulus:

1. Om dere vil ha frelse, så må dere først bli Guds folk. (vi gir charis og vi får charis)
2. Men det at dere er Guds folk, lever etter loven og opplever frelse er ikke noe dere kan rose dere av og si at dere fortjente det.

Selv om frelse ifølge Paulus ikke er av nåde slik vi er vant med å tro det, så er frelse allikevel av nåde fordi vår lovlydighet er aldri nok til å fortjene frelse. Men selv om den aldri er nok, så fritar ikke det oss fra å leve etter loven. Derfor er det f.eks Jakob og Johannes sier at den som har en død tro, som ikke viser seg i lovlydighet, er ikke frelst.

Ser du nå hvordan ett lite ord kan oversettes feil og dermed koste deg frelsen?