Hvem er egentlig en kristen?

June 6, 2023

Series: Andakt, loven, Nåde, Norsk, Torah

Hvem er egentlig en kristen?

Hvem er egentlig en kristen?

Når jeg første gang ble en kristen, nå for veldig mange år siden, så lærte jeg at en kristen er en person som bekjenner seg til Jesus som frelser og herre fordi de tror Jesus døde for deres synd og sto opp igjen den tredje dag. Etterhvert som årene gikk så ble denne måten å tenke på måten jeg så verdenen rundt meg på, alle som var enige i at Jesus var deres herre og frelser fordi han døde for deres synd og sto opp igjen den tredje dag var kristne. Alle som ikke var enig i dette var automatisk ikke-kristne og måtte derfor vinnes for Jesus.

Men det skjedde noe annet også i de årene som fulgte, det gikk nemlig ikke lang tid før jeg lærte at en kristen måtte helst også være en person som var enige i mitt kirkesamfunns dogmer. De fleste kirkesamfunn har de samme dogmene felles, derfor var det ikke vanskelig for meg som pinsevenn å se på baptister og lutheranere som kristne. Vi delte jo samme tro på Jesus selv om vi var uenige i synet på dåp, åndsdåp og nådegaver. Men den uenigheten var aldri nok til at jeg kunne få meg selv til å si de ikke var kristne, men jeg har møtt på de pinsevenner som vil si at ikke-pinsevenner er litt mindre kristne enn pinsevenner. Akkurat samme som jeg har møtt på katolikker som vil si ikke-katolikker er litt mindre kristne enn katolikker. Men det er en annen sak for en annen tid.

Det var aldri noe direkte problem å godta at man kunne være kristen selv om man var uenig på enkelte områder, fordi så lenge man har Jesus til felles, så er man en kristen.  Men etterhvert som man ble eldre og mer moden, så la man ganske fort merke til noe; denne uenigheten gikk bare opp til en viss grense før man ble så uenige at man begynte å si at “de andre” som hadde Jesus ikke var kristne i det hele tatt. Som f.eks Jehovas vitner, det gikk ikke lang tid før jeg som pinsevenn begynte å stusse over dette at vi pinsevenner kunne se på katolikker som kristne og frelst selv om vi var riv rav ruskende uenig med dem om veldig mye. Men vi kunne ikke se på Jehovas vitner, mormonere, smiths venner m.fl som kristne fordi de var så uenige med oss i enkelte sentrale dogmer at det gikk bare ikke.

Det fikk meg til å stille meg selv spørsmålet; hvor i Bibelen står det at du må være enig i kristne dogmer og bekjennelse for å være frelst?

Noe av det første jeg oppdaget var at det står ingenting i Bibelen at du må være enig i X antall kristne dogmer for å kunne regne deg selv som frelst. Det står ingenting i Bibelen om at du må tro på den treenige Gud for å være frelst, det står ingenting i Bibelen at du må tro Jesus er fullt Gud og fullt menneske for å være frelst. Men allikevel så oppdaget jeg at sentrale personer i mitt eget kirkesamfunn (pinsevennene) og i andre kirkesamfunn ikke hadde noe problem med å si at et menneske som bekjenner seg selv til Jesus som frelser og herre, men tror Jesus var bare menneske ikke kunne være frelst.

Om jeg derfor skulle være helt tro mot Bibelen og den alene, så kunne ikke jeg som pinsevenn med god samvittighet si at Jehovas vitner, Mormonere, Smiths venner m.fl ikke var kristne bare fordi vi var uenige om Jesu natur, om Gud er 1 eller 3 og syndenaturen.

Men hvor kommer dette fra, dette at vi kristne har så lett for å si at en kristen er en person som tror Jesus døde for din synd, sto opp igjen + er enige i X antall dogmer?

Når Paulus levde så var hans forståelse av hva det vil si å være en kristen veldig forskjellig fra vår. For Paulus så var en kristen ikke en person som trodde Jesus døde for dere synd og sto opp igjen. En kristen for Paulus var en person som levde slik Jesus levde, en person som fulgte Moses slik Jesus gjorde, gikk til tempelet slik Jesus gjorde, holdt sabbaten slik Jesus gjorde, ba til Yehovah slik Jesus gjorde, spiste ren mat slik Jesus gjorde. Alt annet utover det var det rom for uenighet om, men den uenigheten gjorde aldri at en Paulus ville sagt at en person var frafallen eller ikke frelst.

Da blir det fort interessant; for vår forståelse av hva en kristen er en person som tror Jesus døde for din synd, sto opp igjen og at vi er enige i X antall dogmer som hele tiden varierer fra kirkesamfunn til kirkesamfunn. Hvordan vi lever våre liv er ikke viktig for majoriteten av kristne, så lenge vi er enige i hva vi skal holde for sant.

Om Paulus ville sagt at beviset på at du er kristen er ikke  hva du tror på og holder for sant, men at du lever livet ditt slik Jesus levde sitt liv, ville Paulus da sagt om deg at du er en kristen?