Kan du påføre andre demoner uten å ville det?

Ingen av oss ønsker å smitte de rundt oss med Norovirus eller forkjølelse, derfor tar vi våre naturlige forholdsregler om vi skulle være så uheldige å bli syke selv. Men selv om vi gjør alt vi kan for å hindre at smitten sprer seg, så er det ikke til å unngå at den vil av og til ramme de vi er glad i. At det er slik er det ingen som tviler på fordi vi vet av erfaring hvor lett virus kan smitte og hvor vanskelig det kan være å forhindre det. Men hva med demoner? Om du hører litt etter på den forkynnelsen som er i mange menigheter i dag, så kan man av og til få inntrykk at ord vi sier kan åpne opp døren i åndeverdenen så demoner kan ramme de vi er glad i og våre medmennesker på lik linje med hvordan ett forkjølelsesvirus sprer seg.

Å snakke negativt om andre er egentlig ett veldig uklart begrep som kan romme alt fra å kritisere andre for noe de virkelig har gjort til å dikte opp historier om andre. Bibelen sier i 3.Mosebok 19:16 det er forbudt å si noe som sårer ett menneske og skader dem emosjonelt, eller økonomisk, selv om det er sant. I samme skriftsted så forbyr Bibelen også det å dikte opp historier om noen med det formål å skade deres følelser, økonomi og rykte. Så her ser vi ett totalt forbud mot å snakke negativt om andre, selv om det er sant det du sier. Men som vi skal se, det er ikke så enkelt som vi tror:

Bibelen sier det er forbudt å si noe som sårer ett menneske selv om det er sant, men Bibelen sier også at vi må aldri lyve. Ser du at her har du egentlig to bud som motsier hverandre? Vi har ikke lov til å snakke sant om det vi sier sårer noen, vi har ikke lov til ikke å snakke sant. Hvordan skal vi løse dette?

Bibelen er full av slike eksempler hvor du har to bud som tilsynelatende motsier hverandre, og som du har lagt merke til, Bibelen gir ikke noen forklaring på hvordan vi skal forholde oss til det. Da har vi to valg, vi kan enten bare si at dette forstår vi ikke og bare late som det ene budet ikke er der. Eller vi kan forholde oss til sannheten å innrømme at Bibelen er ikke skrevet til oss, derfor må si spørre oss selv; hvordan ville de som Bibelen er skrevet til forstått denne konflikten?

Bibelen er opprinnelig skrevet til Jøder som levde helt uten problem etter Moseloven. De var vokst opp  i ett samfunn hvor ingen (selv ikke Jesus) trodde det var umulig å leve etter Moseloven. De lærte fra barnsbein av at i slike konflikter så skal du alltid velge å holde det budet som er mest alvorlig. Som f.eks det er mer alvorlig å forårsake noens død, enn å fortelle en løgn. Så om du må velge mellom å lyve for å beskytte noen, eller velge å fortelle sannheten men det fører til noen dør, så må du alltid velge å lyve. På samme måte må du her velge mellom å lyve for å beskytte noen fra å å bli såret emosjonelt og økonomisk, eller å fortelle sannheten men da ende opp med å såre de økonomisk og emosjonelt. Bibelen er veldig klar på at det er mer alvorlig å såre noen og påføre de økonomisk skade, enn  å fortelle sannheten.

Men så kommer vi over noe enda mer interessant, for i Lukas 17 og Judas brev, så er det to av mange eksempler i Bibelen på at vi skal advare og tale til rette de som lever i synd så de ikke går fortapt. Skal du tale noen til rette så de kan omvende seg, så må du si sannheten selv om det vil såre dem og kan skade deres økonomi. Her må du velge mellom to synder for å gjøre det rette, enten velge å synde ved å si noe som er sant men og sårer men det fører til  at de blir frelst. Eller velge å lyve så de ikke blir såret men det fører til at de går fortapt.

Når vi nå har sett på hvordan Bibelen definerer det å snakke negativt om andre, kan vi da egentlig si at det er synd å snakke negativt om andre?

Om motivet ditt er for å berge de fra evig fortapelse, så er det aldri synd  snakke negativt om andre. Om motivet ditt er for å sverte deres rykte, dikte opp historier om dem, og ødelegge livene deres så det alltid synd å snakke negativt om andre. Er motivet ditt å berge de fra evig fortapelse, så må du av og til gjøre slik Paulus gjorde med Peter  å velge å refse de foran andre i det offentlige rom. Da er det ikke synd å snakke negativt om andre, selv om det skjer i det offentlige rom.

Kan det å snakke negativt om andre åpne døren til åndeverdenen, så demoner får adgang til den andres personens liv og du ender opp å løpe satans ærend?

5.Mosebok 28:14 og utover sier at når vi med med vitende vilje gjør noe Moseloven sier er forbudt, så vil Gud forbanne oss og en av de forbannelsene kan være onde ånder/demoner.  Disse onde åndene kommer da direkte fra Gud, ikke fra djevelen. Når Gud sender de, så sender han de ikke på den du snakker negativt om men på deg som med feil motiv snakker negativt om andre.

Du skal derfor ikke være redd for å snakke negativt om andre, så lenge motivet ditt er for å berge dem fra evig fortapelse.

Du skal heller ikke trenge å leve i frykt for at du kan uten å ville det ha “smittet” andre med demoner gjennom de ordene du sier.

Men det kan være lurt å vaske hendene så du slipper å smitte andre med forkjølelse eller omgangssyke.