Jesu offer er nok, men.....

March 12, 2023
Series: Nåde

Speaker: Ernest Hume

Jesu offer er nok, men….

Hebr 7:27: Han trenger ikke, som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne synder og så for folkets. For offeret har han båret fram én gang for alle da han ofret seg selv.  (Bibelen 2011)

Hvordan leser du Hebreerbrevet 7:27? Jeg griper meg selv i å lese det som om det står: Han trenger ikke, som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne synder og så for folkets. For offeret han gjorde på korset har han båret frem en gang for alle da han ofret seg selv på korset for våre synder. Så nå trenger vi ikke ofre noe som helst, bare tro.

Hvorfor har du og jeg lært å lese Hebr 7:27 på denne måten? Vi kan jo begge to lese med våre egne øyne at det står ingenting om korset i det verset og det står ingenting om at vi nå bare trenger å tro. Men hva skjer om vi tør la Bibelen snakke for seg selv?

Da ser vi at vers 27 sier Jesus er ikke som andre øversteprester, for Jesus har båret fram øversteprestens offer en gang for alle da han ofret seg selv. M.a.o det viktige her i vers 27 er at Jesus er øversteprest så da må vi spørre spørsmålet:

Hva var øversteprestens rolle i det Gamle Testamentet?

Øverstepresten var den øverste religiøse leder og leve sitt liv helt etter loven (3.Mosebok 21:6-8).  Det er mange eksempler i Bibelen på øversteprester som helt fint klarte å leve etter loven så Jesus var ikke noe unntak her. Han (øverstepresten) skal fortelle folket hva loven sier og vise dem hvordan de skal leve etter den. (4.Mosebok 22:21). Han hadde som oppgave å ofre for sin egen synd og for folkets synd (3.Mosebok 4:3-21). Han og han alene var den eneste som kunne gå inn i det aller helligste på forsonings dagen med blod offeret (3.Mosebok 16:14-15.) Da forsonte han seg selv og folket med Gud (2.Mosebok 30:10).

De fleste kristne tar seg sjeldent eller aldri tid til å lese Mosebøkene, men om du er en av unntaket, så vet du at loven sier man måtte allikevel ofre for sin individuelle synd selv om man hadde gjort alt rett i forhold til øverstepresten. Sagt på en litt annen måte; i Israel i Gamle Testamentlig tid så måtte du både delta i ofringene for folkets synder og i ofringene for dine individuelle synder, det øverstepresten gjorde var ikke nok.

Om Jesus er vår øversteprest, og det øverstepresten gjorde var bare for folkets synder og ikke vår den enkeltes synd, så skjønner vi jo med en gang at det Jesu offer er bare godt nok for vår kollektive skyld.

Er dette jeg sier med individuell synd og kollektiv skyld kanskje litt forvirrende? Jeg skjønner godt om du synes det, for vi lever i ett individualistisk samfunn som veldig vektlegger den enkelte over fellesskapet. Dette er veldig ulikt det Bibelske samfunnet og kulturen. Så la meg forklare dette litt nærmere:

Du og jeg lever i ett samfunn hvor vi er først og fremst vår individuelle identitet, og i andre rekke er vi Nordmenn og deler av det fellesskapet vi har. Om vår individuelle identitet kommer i konflikt med fellesskapets behov, så har vi ofte en tendens til å melde oss ut av fellesskapet og ta vare på oss selv først og fremst.  Det er derfor tanken om kollektiv skyld og straff er så frastøtende på oss Nordmenn. Om noen dømmer du og jeg som skyldige for noe naboen vår gjorde men vi ikke selv har gjort og aldri ville vært fristet til å gjøre, så vil vi med en gang se på det som en stor urett.

I Bibelsk kultur så er man like mye en del av fellesskapet som man er et enkelt individ, derfor er tanken om kollektiv skyld og straff ikke sett på som noe merkelig i det hele tatt. Den vanlige Israelitt på Jesu tid visste at han var ansvarlig ovenfor Gud på to områder, både for sine egne individuelle synder men også for de syndene som var begått av Israel som nasjon. Hadde du levd i Israel på den tiden, så ville du visst at Gud holdt deg ansvarlig for de syndene lederen av landet har gjort og I tillegg for de enkelte syndene du begår selv. Derfor måtte du som Israelitt sone på to områder, kollektivt gjennom øversteprestens handlinger og individuelt gjennom dine egne ofringer.

Bibelen forteller oss at Jesus er vår øversteprest, og som vår øversteprest, så har han gitt oss ett endelig offer for våre kollektive synder. (Hebr 7:27) Dette offeret skjedde før verdens grunnvoll ble lagt (Åp 13:8) og er endelig. Men Bibelen sier ingenting om at Jesu offer har sonet individuelt for hver og enkelt av våre synder. Hvordan vet vi dette sikkert?

Fordi Jesus er ifølge Bibelen vår øversteprest og øverstepresten sonet kun for folket synd, ikke den individuelle sin synd.

Men hva om dette er feil? Hva om det er slik at Hebreerbevet 7:27 ikke handler om kollektiv skyld men også om individuell? Da må vi jo være enig i at Jesu offer er nok og alle forsøk på å legge noe til Jesu offer er synd og veldig farlig. Så om da noen fortsatte å ofre i tempelet og samtidig bekjente seg selv som etterfølger av Jesus, så ville jo den personen med sitt offer si at det Jesus gjorde er ikke nok. Du har sikkert i likhet med meg hørt det sagt mange ganger at en person som påstår at Jesu offer ikke er nok har falt eller står i fare for å falle fra nåden.

Vi vet fra Apostlenes gjerninger at Paulus og apostlene fortsatte å gå i tempelet hvor de ofret for sin individuelle synd etter Jesu død og oppstandelse. Om det er sant at Hebr 7:27 handler om Jesu offer for individuell synd, i tillegg til / eller ikke i tillegg til kollektiv synd, så prøvde Paulus og apostlene å legge noe til Jesu offer fordi de syntes det ikke var godt nok. Om vi skal holde oss til majoriteten av hva kristen forkynnelse sier, så falt Paulus og apostlene fra nåden og er ikke i himmelen i dag.

Dette at Apostlene og Paulus fortsatte å ofre i tempelet er ett historisk faktum som er lett for enhver person å etterprøve. Så jeg oppfordrer deg som leser dette til å sjekke om det er sant. Da vil du se det er historisk riktig at ikke bare de, men også de første kristne fortsatte å ofre i tempelet. Om da Hebr 7:27 handler om Jesu offer for individuell synd, så har du og jeg ett problem med å forklare hvorfor ofringene fortsatte i tempelet.

Begynner du å se hvorfor det er riktig å si at Jesu offer er nok for kollektiv synd, men ikke for individuell?

Den eneste forklaringen som støttes av Bibelen er Hebreerbrevet som forteller at Jesus er vår øversteprest og han sonet aldri for vår individuelle synd, bare for vår kollektive synd.

Spørsmålet blir da: Hva gjør du og jeg som lever i år 2023 og ikke har tilgang til muligheten å ofre for vår synd i tempelet i Jerusalem?

I Bibelen leser vi om Niniveh og profeten Jona. Når Niniveh omvender seg fra å leve lovløst til å leve etter loven så blir de tilgitt. Vi leser også om Esther som bodde i Persia langt fra Jerusalem i perioden mellom det første og det andre tempelet, hun og hennes familie var tilgitt fordi de omvendte seg fra lovløshet og til lov. Vi leser i tillegg om Salomo som under innvielsen av det andre tempelet får bønnesvar når han ber om at Guds folk, som er tatt til fange i fremmede nasjoner, må bli tilgitt når de omvender seg fra lovløshet og tilbake til lov.

Bibelen forteller oss m.a.o at du og jeg som lever i år 2023 og ikke har tilgang til muligheten for å ofre for vår synd i tempelet, tjener en fornuftig Gud. Vi tjener en Gud som ikke forventer det umulige av oss, en Gud som forstår at tempelet er vekke og det kan ikke du og jeg gjøre noe med her og nå. En Gud som sier han vil heller ha omvendelse enn offer. Så det eneste du og jeg trenger å gjøre, er å omvende oss fra lovløshet og til lov, det er ifølge Bibelen offer nok for vår individuelle synd. (1.Johannes 1:9)

Men hvor blir det av Jesus oppi dette?

Vår Gud er ikke en Nord Europeisk individualistisk gud som ser deg og meg bare som enkeltstående individer. Han er Jødenes Gud fra en Midt Østens kultur som ser meg og deg som en del av ett fellesskap OG som enkeltstående individer. Det fellesskapet du og jeg er en del av, enten det er i form av nasjonen Norge, familie, arbeidsplass, menighet er ett fellesskap som garantert vil synde mot Guds bud. Selv om du og jeg ikke er den som utfører den synden, men det er våre ledere (statsminister, arbeidsgiver, pastor, foreldre, ektefelle) så er du og jeg medskyldig i deres synd fordi vi er en del av dette fellesskapet. Det er her vi trenger Jesus som vår øversteprest og hans blod, for vår tro på Jesus og hans blod som har sonet for fellesskapets synd vil holde oss uskyldig enten det er Jonas Gar Støre, din arbeidsgiver, din pastor, dine foreldre eller din ektefelle som gjør noe de ikke skulle gjort. Vi kan derfor ikke klare oss uten Jesu blod og Jesu forsoning for vår kollektive skyld. Men vi kan heller ikke klare oss uten Jesus som vår øversteprest for vår frelse.

Husker du hva øverstprestens oppgave var?

Øverstepresten var den øverste religiøse leder og leve sitt liv helt etter loven (3.Mosebok 21:6-8).  Det er mange eksempler i Bibelen på øversteprester som helt fint klarte å leve etter loven. Han skal fortelle folket hva loven sier og vise dem hvordan de skal leve etter den. (4.Mosebok 22:21). Han hadde som oppgave å ofre for sin egen synd og for folkets synd (3.Mosebok 4:3-21). Han og han alene var den eneste som kunne gå inn i det aller helligste på forsonings dagen med blod offeret (3.Mosebok 16:14-15.) Da forsonte han seg selv og folket med Gud (2.Mosebok 30:10).

Hebreerbrevet 5:9 sier at alle som hører på vår øversteprest Jesus og gjør som han sier vil bli frelst. Hva sa Jesus? Jesus gav oss beskjed i f.eks Matt 7:21-23, 23:2-4 at vi skal leve våre liv etter Moseloven for det er Guds vilje. Fordi vår Jesus er vår øversteprest, så er det hans oppgave å fortelle oss hva loven sier og hvordan vi skal leve etter den. (4.Mosebok 22:21). Den som da adlyder han og gjør som han sier vil bli frelst (Hebreebrevet 5:9).

Så vi kan ikke klare oss uten Jesus, ikke uten hans blod og ikke uten hans lære. Men du har selv ett ansvar for å forsone deg med Gud gjennom omvendelse for din individuelle synder og gjennom tro på Jesu blod for dine kollektive synder. Da og kun da vil du blir frelst og holde deg frelst.

Det er derfor rett å si at Jesu offer er nok , men ikke for alt, for vi har fortsatt ett ansvar om å ofre for vår individuelle synd.