Julen vitner om Jesus

Jul og Jesus?

I skrivende stund er det ikke lenge igjen før sølvguttene synger julen inn og julefreden senker seg fordi vi har båret ved og vasket gulvet. Men mens du sitter der og ser på julestjerna som skinner over taket til der jordmor-Matja bor med englene som danser i englespillet du har arvet, hvorfor feirer vi jul?

Jesus ble født rundt omkring September/Oktober måned, ikke 24 eller 25 Desember. Ingen av oss ville satt pris på det om de som er glad i oss insisterte på å feire vår bursdag i Desember når vi egentlig er født i September. Jesus sier jo også i evangeliene at vi har ikke lov til å tilbe Gud med menneskeskapte tradisjoner, så når vi vet at Jesus ikke ble født i Desember men vi bruker julen til å tilbe Gud med, så gjør vi egentlig noe som vi ikke har lov til.

Om vi ikke feirer jul for å markere Jesu fødselsdag, hvorfor feirer vi da jul?

Tradisjon eller fordi vi tilber?

Det mest generelle svaret vil bli; fordi det har alltid vært slik så det er en del av vår kultur og vår arv. Hvordan den enkelte av oss holder denne kulturelle tradisjonen er opp til hver av oss. Noen velger å gå tilbake til julens historiske røtter og bruker disse dagene til å tilbe sine avguder som Tor og Odin m.fl. Andre igjen velger å ikke bry seg så mye om hva Jesus sier i evangeliene  og bruker disse dagene til å tilbe Bibelens Gud, i ett håp om at Han vil sette Bibelen til side for dem. Også har du den tredje gruppen som ikke tilber noen som helst men bare feirer jul fordi det er tradisjon og har alltid vært slik.

Er du en kristen, frelst, født på ny så er du i den siste gruppen som feirer jul uten å legge så mye i det annet enn arv og tradisjon. Men kan arv og tradisjon bli syndig? Det kommer helt på hva som er frukten av den arven og kulturelle tradisjonen du følger.

La meg derfor spørre deg dette: De du har rundt deg, dine venner din familie, de du jobber med og går på skole med vet helt sikkert at du er en etterfølger av Jesus fordi du har fortalt det til dem. Kanskje de også vet det fordi du har en fisk på bilen, ett kors rundt halsen og X antall Bibler i bokhylla. Men hadde de visst at du var en etterfølger av Jesus om du aldri hadde fortalt dem det? Hadde de vært klar over at du var en kristen, frelst, født på ny om du ikke hadde fisken på bilen, korset rundt halsen og X antall Bibler i hylla? Sagt på en litt annen måte; når dine venner, din familie, de du jobber med og går på skole med ser på deg og ditt liv…hva ser de? Ser de Jesus?

Hva slags vitnesbyrd har du?

Ser de en person som må gi de beste og de dyreste gavene, selv om de må ta opp forbrukslån for å klare det? Da ser de ikke Jesus.

Ser de en person som må ha en feilfri leilighet/hus, pyntet til fingerspissene og vasket rundt selv om de ikke egentlig har helse til det? Da ser de ikke Jesus.

Ser de en person som er nødt til å ha så mye mat i jula at over halvparten er kjøpt på kreditt og til sist går ut på dato for å kastes? Da ser de ikke Jesus.

Det de da ser er en som sier han er kristen, som sier han er en etterfølger av Jesus, men som viser med sine handlinger og sitt liv at hva andre mennesker mener om han og hva han har av materielle ting er viktigst. Er det noe i ditt liv som er mer viktig enn Bibelens Gud, så har den eller de tingene blitt en avgud i ditt liv selv om den avguden kan være behovet for andres aksept.

Men hva ser de om de ser Jesus i deg?

Bibelen sier til oss at den som er i Jesus må leve slik Jesus levde. Derfor sier Paulus at han imiterte Jesu liv og oppfordret oss alle til å gjøre det samme. Å leve slik Jesus levde betyr ikke at vi går rundt og bare gjør de kule tingene som å drive ut demoner, helbrede de syke, reise opp de døde. Det betyr også at vi setter andres behov foran våre egne slik Jesus gjorde, og om nødvendig at vi ofrer våre fysiske liv for andre. Men det betyr også at vi har de samme prioriteringene i livet som Jesus hadde. Hva var det viktigste for Jesus? Jesus svarer på dette best selv i evangeliene; det viktigste for Jesus var å leve etter Moseloven.

Så hva skjer om vi tar Bibelen på alvor og vi imiterer Jesu liv 100%?

Jul slik Jesus ville gjort det

Da kan vi ikke kjøpe de dyreste gavene med lånte penger fordi loven sier vi er verre enn en vantro om vi setter oss i gjeld for å få andres aksept. Det blir umulig for oss å kjøpe all den maten vi ikke har råd til som ender i søpla til sist fordi loven sier den som ikke kan ta vare på seg selv og sitt hus økonomisk synder. Vi vil bli istand til å ha en helt ok jul selv om ikke leiligheten/huset vårt er pyntet til fingerspissene og vasket ned, for loven sier at den som skader sin egen helse med vitende vilje hater seg selv og gjør seg skyldig i selvmord. Da er vi fornøyd med det vi har, enten det vi har er en brødskive på julaften eller en kalkun for så lenge vi kan spise oss mett og har tak over hodet så er vi rik for loven sier at vår Far gir oss det vi trenger. Har han da valgt å gi oss bare en brødskive så har han valgt det fordi da er det eneste vi trenger den dagen og da må vi være fornøyd med det. Har han valgt å gi oss en kalkun så har han valgt det. Da er det ingen som føler de ikke strekker til fordi de ikke kan gi sine barn,sin ektefelle eller seg selv den perfekte julen med ett tårn av gaver under treet. Men da er det heller ingen som trenger å være alene på julaften mot sin vilje, for loven sier at den som vet om noen som er ensomme plikter å besøke de og se at de har det bra.

Når dine venner, din familie, de du jobber med og går på skole med ser på ditt liv, hva ser de da?

Ser de Jesus?

Ser de ett menneske som er så slukt opp av materialismens avguder?

Bare du kan svare på det, men det er bare om de ser Jesus at du feirer jul som en kulturell tradisjon på en ikke syndig måte.

Ett lite vitnesbyrd til sist

La meg til sist få skyte inn en liten personlig kommentar:

Når man leser noe som dette her, så er det en naturlig reaksjon at mange vil si: Men du vet ikke hvordan jeg har det. Jeg har det ufattelig tøft denne jula, jeg har barn og har ikke til gaver for de og det blir verdens verste jul. Så alt det du har sagt her er vel og bra for deg, men du er ikke meg.

Om du er en av de som ville sagt/tenkt noe slikt etter å ha lest det jeg har skrevet om å se Jesus, så vil jeg si dette til deg: Jeg har vært på begge sider av skalaen når det gjelder Jul. Jeg har hatt julekveld med massevis av mat og massevis av gaver som jeg mange år senere forstod var kjøpt på kreditt og mine foreldre ikke hadde råd til. Og jeg har sett de slite med konsekvensene av det i min oppvekst. Hadde jeg kunne gå tilbake i tid, så ville jeg sagt til dem at det ville vært en mye bedre jul for meg som barn uten alle de gavene, all den maten, alt det stresset om at det måtte være perfekt til fingerspissene for å bli en god jul. For det var mye mer viktigere for meg som barn å ha foreldre som ikke hadde stor gjeld fordi de var så oppslukt i materialisme og ønske om å gi oss barna den perfekte julen.

Senere når jeg ble voksen, så har jeg hatt julekvelder med brødskiver og julekvelder med større måltider. Jeg har hatt julekvelder med sykdom og julekvelder med å være frisk. Julekvelder med bunnløs ensomhet og julekvelder med gode venner og familie. Så selv om jeg ikke har gått i dine sko du som leser dette, så vet jeg av erfaring hvordan det er å være rik og hvordan det er å være fattig. Men etter å ha latt vekt på å ta Bibelen på alvor og sette meg selv, mitt ego hva jeg vil til side for å imitere Jesu liv, så har jeg bare hatt gode julekvelder.

For første gang i mitt liv så skjønner jeg hva Paulus mener når han sier han har lært å være fornøyd i fattigdom og i rikdom. For jeg har fått oppleve av egen erfaring når jeg setter loven først i mitt liv, slik som Jesus gjorde, så betyr ikke mine omstendigheter noe ting lengre. Enten det stormer rundt meg eller er stille rundt meg, så er jeg fornøyd og har fred fordi jeg har loven som fokus slik Jesus hadde. Og har jeg loven som fokus slik Jesus hadde, så har jeg pr.dag dato enda ikke blitt skuffet over min himmelske Far. Han har ikke alltid gjort det slik jeg ville det, veldig sjeldent når jeg ville det, men han har alltid møtt mine  behov og hans tid for å gjøre det har alltid vært den beste.

Så jeg kan bare oppfordre deg til å tørre å ta Paulus på alvor og imitere Jesu liv full ut, inkludert hans prioritering av loven, du vil ikke angre.