Røtter vi ikke liker er der
På en måte kan jeg forstå mennesker når de avkrever en forklaring fra oss kristne på hvorfor de skal følge Jesus, når mange av Jesu etterfølgere har gjort mye ondt mot sine medmennesker i Jesu navn. Tenker vi oss litt om så har de jo et poeng; heksebrenning, overgrep mot Norges urbefolkning, korstogene, Luther sitt jødehat, biskoper som brenner andre biskoper og prester på bålet over uenigheter om Jesu natur, treenighetslæren og den udødelige sjel m.m Kristendommen som religion har en mørk side som få av oss kristne liker å tenke på.
Hvor ligger egentlig kilden til kristendommens mørkere sider?
De fleste kristne vil si at du er virkelig frelst og ekte kristen så lenge du har tatt imot Jesus Kristus som din frelser, din herre og holder for sant at Jesus er Guds Sønn, en del av treenigheten, døde på korset for vår synd og frelse er av nåde ved tro fordi vi er under den nye pakt. Da blir det veldig enkelt å si at alle som har tror på Jesus som sin frelser og herre, men ikke er enig i resten, er ikke egentlig ekte kristne og virkelig frelst. Beviset på at man er en “ekte” kristen i år 2023 er derfor hva du holder for sant og sier deg enig i, ikke hvordan du lever livet ditt.
Dette står i skarp kontrast til hvordan kristendom ble praktisert fra Jesu tid og opp til rundt år 325. Jesu apostler, Paulus og de første kristne sin test på hvem som er en ekte kristen var ikke hvilken sannheter de sa seg enige i men hvordan de levde livet sitt. Så lenge de imiterte Jesu lovlydighet til Moseloven så var de en ekte kristen og genuint frelst. (Matt 7:21-23, 1 Kor 11:1, 1.Johannes 2) Det var derfor ikke noe problem for de første kristne å gå i synagogen sammen med jøder siden de tilba samme Gud og fulgte den samme loven, men alt dette forandret seg når politikk ble blandet inn.
I år 312 etter Kristus fikk Konstantin en visjon av et kors og en Gresk tekst som sa “ved dette symbol skal du seire”. Neste natt hadde Konstantin en drøm hvor Jesus kom til han og bekreftet visjonen, så Konstantin gjorde hva som føltes rett, han malte korset på soldatenes skjold og seiret over sin svigerbror Maxentius som var siste utfordrer til stillingen som keiser over romerriket. Pga dette gjorde Konstantin kristendommen til statsreligion i Romerriket, men det gjorde også at kirken for første gang fikk politisk makt. Nå var det ikke lengre et spørsmål om å imitere Jesu liv, nå ble det heller et spørsmål om å være enig med keiser Konstantin i hva som egentlig er en ekte kristen.
I årene som fulgte styrte Konstantin kirken med en hard hånd, alle som var enig med hans bibelforståelse fikk makt og ble utnevnt til biskoper og prester. Alle som var uenig med hans bibelforståelse ble forfulgt, brent og led mye. Konstantin var ikke av den forståelsen at Moseloven gjaldt for en som var etterfølger av Jesus, men som ikke var etnisk født Jøde. Han bestemte derfor at fra og med nå av var det forbudt for en etnisk hedning og etterfølger av Jesus og holde Moseloven. Alle som var uenige med han og hans meningsfeller ble forfulgt, torturert og brent på bålet.
I århundrene som fulgte så fikk kirken mer og mer politisk makt og mer og mer innflytelse i samfunnet. Alle som ikke var enig med pavekirkens forståelse av Bibelen ble brent på bålet, dette gjaldt også prester og biskoper innad i kirken som turte å si seg uenig. Det var ikke før en ung Tysk munk ved navn Martin Luther kom på banen at ting begynte sakte og sikkert å endre seg litt. Martin Luther ønsket i utgangspunktet ikke å bryte med katolisismen, han ønsket å forandre kirken. Men det endte som det ofte går i slike tilfeller, Luther brøt med pavekirken og den lutherske kirke var et faktum. Selv om Luther ønsket å rydde opp i pavekirken og gjøre den mer bibeltro, så delte Luther pavekirkens syn på mennesker som var uenig med han i hans bibelforståelse. Alle som ikke var enig med Luthers sin bibelforståelse ble automatisk stemplet som ikke ekte kristne, og i enkelte tilfeller, ble forfulgt og brent på bålet av Luthers meningsfeller.
Alle de senere kirkesamfunn som baptister, pinsevenner, karismatikere m.m er blitt “født” ut av andre kirkesamfunn på samme grunnlag: De var ikke enige med sitt eget kirkesamfunn i hvordan man skal forstå Bibelen. Derfor var det enklere å bryte med sitt opprinnelige kirkesamfunn også lage et nytt ett hvor alle som er enige med dem er de virkelig “ekte” kristne.
Fordi vi kristne i har siden år 325 vært mer opptatt av hva vi holder for sant enn hvordan vi lever våre liv, så er vi selv skyld i kristendommens mørkere sider. Hadde vi derimot gjort som Bibelen sier (Matt 7:21-23, 1.John 2) , og hatt Moseloven som kriterie for hvem som er en ekte kristen så hadde vi aldri hatt heksebrenninger, overgrep mot urbefolkning, Luther sitt jødehat m.m Men kanskje viktigst av alt, da hadde vi heller ikke i dag vært oppdelt i x antall kirkesamfunn som pga forskjellig bibelforståelse ikke klarer å samarbeide. Da hadde vi virkelig vært ett slik Jesus ber om vi skal være i Johannes evangeliet, og slik Jesus sier vi må være for at denne verdenen skal se og tro.