La Mika og Jesaja snakke for seg selv

I Mika 5:1 leser vi: “Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager”.I Jesaja 9:6 leser vi: “For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.” Nå rundt juletider leser vi kristne disse to versene og konkluderer med at de beviser Jesu gudommelighet, for i Mika 5:1 leser vi “fra evighets dager” og Jesaja 9:6 leser vi”veldig Gud”. Er det egentlig dette som står i disse to versene? Leser vi kanskje noe inn i de som egentlig ikke er der? Er det egentlig viktig å kunne svare på dette? Kan vi ikke bare få tro at Jesus er Gud, selv om kanskje ikke Bibelen er enig? 

Mika 5:1.

Når vi leser Mika så er det to viktige ting å huske på:

Mika var en Jøde, ikke en kristen. Bibelen sier han var rettferdig for Gud så er det en umulighet at Mika ville tenkt at Messias er guddommelig.

Det andre er den Hebraiske setningen môṣā’â min qedem ʽôlām yôm som vi på Norsk oversetter som: Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager. Nøkkelen her i denne setningen er ordet qedem. Dette ene ordet på Hebraisk sin hovedbetydning er: Mot øst mot soloppgang men kan også i enkelte tilfeller oversettes som “gammel tid”.

Holder vi oss til ordets hovedbetydning: Mot øst mot soloppgang, så ser vi med en gang at dette er ett Hebraisk idiom vi finner igjen i salme 72:17 som betyr: Må hans navn og hans rykte bli husket så lenge solen skinner.

Så da skjønner vi at Mika 5:1 sin egentlige betydning er: “Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans navn og hans rykte skal bli husket så lenge solen skinner”. 

Jesaja 9:6, oversettere omskriver vers

Jesaja var en Jøde, ikke en kristen. Bibelen sier han var rettferdig for Gud så det er umulig at han kunne trodd Messias ville være guddommelig.

Den andre nøkkelen til å forstå Jesaja 9:6 ligger i den opprinnelige Hebraiske teksten. På Hebraisk står det: For barn født sønn gitt herredømmet på skuldre vil skje mirakelrådgiver  evig far mektig Gud fredsfyrste.

Leser vi den på Hebraisk slik den står gir den ikke særlig mye mening, det eneste vi kan lese ut av den teksten er: Barn født, sønn gitt men hvem som er mirakelrådgiver, evig far, mektig Gud og fredsfyrste er ikke lett å bedømme. Det andre vi ser er hvordan oversetterne velger å sette inn ord i Jesaja 9:6 oversettelsen som ikke opprinnelig er der men som bygger opp under hva de tror skal stå der. For som du ser selv, det står ikke i den opprinnelige teksten at herredømmet skal legges på hans skuldre eller at hans navn skal være mirakelrådgiver, evig far, mektig Gud, fredsfyrste.

Svaret på hvem som er alle disse beskrivelsene i Jesaja 9:6 finner vi i Jesaja 9:7, for her sier Jesaja at den som skal gjøre alt dette er Yehovah. Så bare ved å flytte øynene ett vers ned, så skjønner vi at det er Yehovah som er mirakelrådgiver, evig far, mektig Gud. Men er Yehovah også fredsfyrste? Ja men teksten på Hebraisk her blir litt underfundig fordi det er to som kan være fredsfyrste, både barnet og Yehovah.

Da skjønner vi at Jesaja 9:6 kan like gjerne og mer riktig oversettes slik: For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han som har navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far skal gi han navnet Fredsfyrste.

Tør vi?

Skal vi bare forholde oss til hva Mika 5:1 og Jesaja 9:6 sier, så kan vi ikke med god samvittighet si at disse to versene beviser Jesu gudommelighet.

Men hvorfor er dette viktig? For om Gud er god, om Gud kjenner våre hjerter, hvilken betydning har dette om vi tror Jesus er Gud eller tror på treenigheten selv om Bibelen ikke sier noe om det?

I Johannes 4:23, Mark 7:7, Matt 15:9 sier Jesus Gud vil bli tilbedt slik Gud vil bli tilbedt ikke slik vi vil tilbe Han. Jesus sier også at det å tilbe Gud med våre regler slik vi vil tilbe er bortkastet. I Lukas 4:8 sier Jesus vi skal tilbe Yehovah og Yehovah vår Gud alene. Når vi vet at Bibelen sier Jesus er Messias, men han er ikke Gud, men vi velger å si at vi vil at han skal være Gud og tilbe han som det, så sier Jesus vår tilbedelse er bortkastet.

Det er ikke bare bortkastet men det er potensielt veldig farlig å være uenig med Gud om dette. For Jesus sier i Lukas 4:8 ett direkte sitat fra Moseloven; vi har bare lov til å tilbe Yehovah som vår Gud og ingen andre enn Yehovah. Hver gang Israel brøt dette budet, enten det var å lage seg en gullkalv å tilbe den eller det var å lage egne regler for hvordan de ville forholde seg til Gud, så ble vår Gud rasende på de. Vår Gud tar ikke lett på det når vi med vitende vilje tilber noen som helst andre enn Han eller vi tillegger noen som helst andre enn Han den æren som Han skal ha.

Kan vi si vi ikke vet?

Det er selvfølgelig en forskjell mellom å tilbe Jesus som Gud fordi vi ikke vet bedre og det å tilbe Jesus som Gud fordi vi vet at Bibelen sier det er galt, men vi gjør det allikevel.

For oss i den vestlige verden hvor vi kan gå på hvilken som helst bokhandel å kjøpe oss en Bibel, eller lese Bibelen gratis på internett, kan vi virkelig si vi ikke vet at det er galt? Jeg personlig ville ikke tatt sjangsen på det, for helt fra den første dagen når jeg ble frelst for veldig mange år siden så skjønte jeg med en gang at Bibelen sier Jesus er ikke Gud.

Når det er så åpenlyst fra våre egne Bibler at Jesus ikke er Gud, hvorfor velger vi da med vitende vilje å si at Mika 5:1 og Jesaja 9:6 skal bevise Jesu gudommelighet?

Flertallet av kristne studerer sjeldent Bibelen. Istedenfor å studere den, så overlater de ansvaret til sine pastorer og prester. Men det de færreste tenker igjennom er at flertallet av landets pastorer og prester har så mye å gjøre at de sjeldent tar seg tid til å studere Bibelen. Det er mye fortere for dem å lage en preken hentet fra noe Luther har sagt, eller noen andre kirkefedre har sagt, enn å sette seg ned med Guds ord og åpne den og dykke ned i det.

Jeg vet ikke med deg, men jeg kan ikke stå foran en Gud en dag og si at jeg tilba Jesus som Gud fordi min pastor, Luther, eller en kirkefedre sa Jesus er Gud. For jeg vet at da vil Gud se på meg å spørre, hvorfor satte du din pastor og hva de sa sa over hva Jeg sa i mitt ord?

Så ikke fall for fristelsen til å ende opp i helvete pga andres misforståelser om Bibelen.

Ta ansvar for din egen frelse, forsikre deg om at du virkelig tilber Gud slik Gud vil bli tilbedt.