Nåde?

Har du lagt merke til noe i en del Norske Bibler? Av og til brukes det ord eller uttrykk som ikke er den del av dagligtalen vår, som f.eks miskunn i salme 89:2-3. Jeg kan huske når jeg var barn, så var miskunn ett vanlig ord for min besteforeldres generasjon, men det er ikke ett ord mine foreldres generasjon brukte til daglig og slettes ikke ett ord jeg er vant med. Men med god hjelp av Norsk Akademi Ordbok, så gikk det fort å finne ut at miskunn egentlig betyr nåde.

Om miskunn egentlig betyr nåde, så ville det ikke vært så dumt å oversette salme 89:2-3 slik: Jeg vil alltid synge om de gjerninger som Herren i sin nåde har gjort; jeg vil forkynne din trofasthet fra slekt til slekt.Jeg sier:  Nåde blir bygd for evig, din trofasthet er grunnfestet i himmelen.

Når vi nå vet at miskunn er nåde og vi vet at nåde er jo sentral i vår kristne tro, så er det lurt å spørre hva er egentlig nåde?

Kanskje et litt merkelig spørsmål for mange, for nåde vet vi jo er ufortjent og en gave fra Gud. Men problemet vi med en gang møter på er at nåde slik vi tenker på nåde er ikke nødvendigvis Bibelens forståelse av nåde. Hvorfor skal Bibelens forståelse av nåde være så forskjellig fra vår? Fordi Bibelen er ikke skrevet på Norsk i år 2022 til kristne.

Nåde er en gave men nåde er også noe vi gjør oss fortjent til

Bibelen ble i sin tid skrevet på Hebraisk og senere ble de Hebraiske delene av ny testamentet oversatt til Gresk. På Hebraisk er nåde godhet, kjærlighet, favør og velvilje. Men det to forskjellige ord for nåde fordi det er på Hebraisk to forskjellige utgangspunkt for nåde: Vi har ordet ḥesed (som oversettes til charis på Gresk) og vi har ordet ḥannûn. Begge betyr godhet, kjærlighet, favør og velvilje (nåde) men de har to forskjellige utgangspunkt derfor blir det ikke samme nåde.

For å forklare forskjellen mellom disse så kan man illustrere det med dette eksempelet:

Under normale forhold med foreldre som prøver så godt de kan, så får du nåde (godhet, kjærlighet, favør og velvilje) fra de bare fordi du er deres sønn eller datter. Du har ikke gjort noe som helst for å fortjene den nåden, du kan heller ikke gjøre noe for å ta vekk den nåden, fordi du vil alltid så lenge dine foreldre lever være deres barn. Du kan velge å gjøre opprør mot dine foreldre, men (under normale forhold med normale foreldre) så vil ikke ett opprør forandre på dette. Du vil alltid uansett være deres barn som har rett på deres nåde. Denne type nåde heter på Hebraisk ḥannûn.

Når du gifter deg, så velger du av egen fri vilje å vise din kjærlighet ved å gjøre det du vet er nødvendig for at din ektefelle skal føle seg elsket av deg. Tilbake får du din ektefelles godhet, kjærlighet, favør og velvilje (nåde.) Du kan velge å gjøre opprør mot din ektefelle, men da vil også din ektefelle ikke lengre gi deg godhet, kjærlighet, favør og vevilje (nåde). Denne type nåde heter på Hebraisk ḥesed (på Gresk charis).

Hvilket ord brukes her i salme 89, og eller i Ny Testamentet? Her i salme 89, men også i Ny Testamentet, så er det ḥesed (på Gresk charis) som er ordet for nåde. Som f.eks i Romerbrevet, så bruker Paulus ordet charis 22 ganger som f.eks 1,5; 1:5; 3:24, 4:4; 4:16. Både her i salme 89 og i Ny Testamentet, så mener Bibelen den type nåde vi får pga av hva vi gjør.

Men hva skal vi gjøre for å få nåde?

“Men jeg vil ha nåde slik jeg vil, ikke slik Gud vil”.

Hva tror du din ektefelle hadde sagt om du plutselig ble en super egoist og sluttet å bry deg, men du forventet at de skulle fortsatt vise deg godhet, kjærlighet, favør og velvilje (nåde) å ha lyst til fortsatt å være gift med deg?  Jeg tror livet ditt ville først blitt veldig vanskelig, fordi ingen ektefelle ville godtatt å bli behandlet slik. Det ville blitt mindre og mindre godhet, kjærlighet, favør og velvilje etterhvert som tiden gikk helt til skilsmissen var ett faktum og all nåde stoppet opp.

Ingen ektefeller ville godtatt å bli behandlet slik, du ville heller godtatt å bli behandlet slik av din ektefelle. Så hvorfor skal da Yehovah vår Gud godta at vi behandler Han slik? For det er akkurat det så mange kristne gjør i dag, de vil gjøre hva de vil, elske Yehovah slik de vil elske Han samtidig som de forventer at Han skal vise de kjærlighet, godhet, favær, velvilje og nåde. De bryr seg ingenting om hva som er viktig for Yehovha, bare hva som er viktig for dem (eller deres kirkesamfunn). Derfor forkaster de helt Guds lov Moseloven, bryr seg ingenting om hva Jesus sa vi skulle gjøre, insisterer på å elske Yehovah og at Han skal elske dem igjen på deres premisser. Det er kanskje ikke så rart at livet ditt har mindre og mindre godhet, kjærlighet, favør og velvilje over seg? Eller er du kanskje der allerede att skilsmissen er ett faktum og all nåde i ditt liv har stoppet opp? (5.Mosebok 28:14-65)

Nåde i Bibelen

Om jeg og du vil ha nåde og leve i nåde, så må vi akseptere at Bibelen har to ord for nåde og to forskjellige betingelser for nåde. Den nåde Paulus snakker om som vi skal leve under er ḥesed (på Gresk charis) nåde som er betinget av hva vi gjør og ikke gjør. Velger vi ikke å leve etter betingelsene for nåde, så blir det ingen nåde uansett hva vi bekjenner eller hvor mange mirakler vi gjør. (Matt 7:21-23). Men velger vi å leve etter betingelsene for nåde, som er å være trofaste mot Yehovah og Hans lov, så er det ikke grenser for Hans nåde til både dette livet og til evig liv.

Hva med deg?

Lever du i nåden slik Bibelen sier det?