Nøkkelen til kraftige virkningsfulle bønner er loven

March 5, 2023

Series: Bønn, Nåde, Norsk, Paulus, Torah, tro

Nøkkelen til kraftige virkningsfulle bønner er loven

Nøkkelen til kraftige og virkningsfulle bønner er loven

Jakob 5:16: Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.(Norsk Bibel 88/07)

Opplever du at dine bønner har stor kraft og virkning?

Ett slikt spørsmål kan være veldig utfordrende og vanskelig å svare ærlig på. Det er vanskelig å være ærlig med ett slikt spørsmål fordi ingen har lyst til å innrømme at de ikke får det til eller er den eneste i menigheten som ikke har ett kraftfullt bønneliv. Det er også vanskelig å være ærlig fordi i det øyeblikket du sier nei, mine bønner har ikke stor kraft og virkning, så skylder du deg selv å spørre “hvorfor”? De fleste av oss er frelst inn i menigheter hvor vi har fått høre at bare vi tror på Jesus, så er vi under nåde. Er vi under nåde, så gjør Jesus alt og vi gjør ingenting. Om man da våger å spørre seg selv “hvorfor er ikke mine bønner kraftfulle” så vil det automatisk føre til at du også må spørre deg selv “om jeg er frelst, om alt er nåde, om det er nok å tro på Jesus, hvorfor ser jeg ikke virkeligheten av Jakob 5:16 i mitt liv?”. Dette spørsmålet er enda mer skremmende fordi det vil føre til at du må innrømme at ikke alt du har lært fra talerstolen i menigheten din er nødvendigvis sant.

Betingelsen for å be kraftige og virkningsfulle bønner er (ifølge Jakob) at du er rettferdig for Gud. Nå vet jo vi kristne hva vi tror er rettferdighet for Gud, det er når vi tror på Jesus. Vi vet hva vi tror det vil si å være rettferdig for Gud. Men ville Jakob vært enig med oss?

I Jakob 2 sier Jakob det samme som Paulus sier i Romerbrevet 2, 4 og Galaterbrevet 3: Vi blir rettferdige for Gud ved tro, akkurat slik Abraham trodde Gud og Gud regnet han som rettferdig (1.Mosebok 15:6). Derfor vet vi så langt at et rettferdig menneske er et menneske som har Abrahams tro. Men hvorfor ble Abraham regnet som rettferdig fordi han trodde Gud? 1.Mosebok 26:5 sier sammen med 1.Mosebok 15:6 at Abraham ble rettferdig fordi han hørte det vi i dag kaller for Moseloven forkynt, også bestemte han seg for å leve etter den. Fordi Abraham tok bestemmelsen om å omvende seg til loven, så viste han sin tro på Gud og ble regnet som rettferdig. Om da vi blir rettferdig for Gud ved å ha Abrahams tro, så må vi i likhet med Abraham omvende oss fra lovløshet til lov for å bli rettferdig for Gud.

Nå forstår vi allerede her at Jakob sier kun den som er rettferdig fordi han lever etter loven kan be kraftfulle og virkningsfulle bønner.

Kan det være her problemet ditt ligger? Er det derfor du ikke ber kraftfulle og virkningsfulle bønner fordi du tror loven ikke gjelder lengre og derfor ser ikke Gud deg som rettferdig? Skal vi ta Jakob på alvor så er svaret kort og konkret ja.

Til sist, så har jeg lyst til å dele litt fra mitt eget liv så du kan se at dette er ikke bare tørr teori. Dette jeg har undervist om her i dag kan jeg faktisk vitne om fra mitt eget liv er sant.

For veldig mange år siden, så var jeg en av de mange som trodde Moseloven er naglet til korset og nå trengte jeg bare å “be Jesus inn i hjertet” så gjorde han resten. Når livet var lett og enkelt, så handlet bønnelivet mitt om å be om å bli bevart fra det onde og at de jeg er glad i skulle bli bevart fra det onde. Den gangen, når jeg ba, så føltes det som om jeg måtte snakke på en bestemt måte når jeg ba, holde hendene på en bestemt måte og enten sitte eller stå og av og til ligge. Jeg følte aldri som om jeg kunne vite helt sikkert at bønnene mine var hørt, men jeg valgte å tro de var hørt på lik linje med at man tror men ikke vet helt sikkert at det kommer en dag i morgen. Jeg hadde derfor aldri noen dyp tillit til at bønnene mine virkelig var hørt og at Gud virkelig ville svare på de, men jeg trodde og jeg håpte på det beste siden jeg “gjorde alt rett” og hadde bedt Jesus inn i hjertet.

Jeg lærte veldig fort at det å være kristen fritar en slettes ikke for problemer. Livet består av veldig dype daler og høye fjelltopper på lik linje med livene til mennesker som ikke delte min tro. Fordi bønnelivet mitt aldri hadde noe dyp tillit til at Gud hørte meg, bare en usikker tro nærmest som et tynt håp, så ble alle slike utfordringer i livet et bevis på at jeg enten ikke hadde bedt nok/at Gud ikke hørte meg/at noe var galt i mitt liv som gjorde at Gud ikke hørte meg/at jeg var under angrep fra djevelen eller en kombinasjon av alle disse. Når da livskrisene kom og jeg hadde virkelig trengt den dype tilliten og troen til at Gud var med i stormen, så var det ingen tillit der, fordi jeg var så fanget i ett kraftløst bønneliv. Når du da i tillegg tror at det vonde du opplever er noe du opplever fordi du ikke hadde bedt nok/at Gud ikke hørte meg/at noe var galt i mitt liv som gjorde at Gud ikke hørte meg/at jeg var under angrep fra djevelen eller en kombinasjon av alle disse, så ble det helt umulig å be med tro i krisesituasjoner når man virkelig trengte bønn.

Jakob 5:16 og Matt 6:25-34 hadde alltid plagd meg fordi hva disse versene lovte oss var ikke noe jeg opplevde i mitt liv. Det var heller ingen andre i den menigheten jeg gikk i som kunne vitne om at de ba kraftige virkningsfulle bønner. Vi var mer lik en gruppe skipbrudne kristne som desperat klamret oss til en del av en livbåt som holdt på å synke under oss, mens vi ventet desperat på å bli reddet ut av denne verdenen, enn den kraftfulle gruppen av kristne som apostlene var og den første urkirken var. Og opp gjennom årene, så har jeg sett flere enn en av mine nærmeste venner i menigheter falle fra troen fordi livene ble så vanskelig og det føltes for dem som om bønnene aldri ble besvart.

Når Jakob 5:16 sier den rettferdige skal be bønner med stor kraft som har stor virkning, og jeg ikke ser det som en realitet i mitt liv, så har jeg to valg. Jeg kan velge å si at det er noe feil med Bibelen, eller jeg kan velge å si at jeg misforstår hva Bibelen sier om rettferdighet. For min del, så valgte jeg det siste. Jeg valgte å si at jeg misforstår hva det er å være rettferdig.

Jeg forstod etter en tid at om man vil forstå hva Bibelen virkelig sier, så må man enten lære seg hvordan man skal lese den på Gresk og Hebraisk og fordype seg i Bibelens samtidshistorie, eller så må man finne noen som kan alle disse tingene og er villig til å dele av sin kunnskap. Av natur så tenker jeg slik at mennesker kan ta feil, så om jeg skal være sikker på at det jeg lærer gjennom andre er rett, så må jeg kunne Gresk, Hebraisk og Bibelens samtidshistorie for å etterprøve hva de sier.

Når jeg lærte meg disse tingene, så forstod jeg fort at Bibelen aldri noen gang sier vi kan gjøre oss fortjent til rettferdighet. Men den sier heller aldri at vi ikke trenger å gjøre noe for å bli rettferdig. For ifølge Bibelen, så er det den som gjør Moseloven som er rettferdig. Jeg hadde jo lært at Moseloven er umulig å leve etter, og derfor hadde Jesus kommet for å frigjøre oss fra den onde loven. Men når jeg begynte å lese hva Moseloven faktisk sier, så skjønte jeg jo fort at det er løgn å si at Moseloven er umulig å leve etter. Først og fremst er det løgn fordi de fleste kristne lever etter mesteparten av loven allerede, noe de fleste ikke kristne også gjør. Og når man ser på de budene som de fleste kristne ikke holder, så er det bud de helt fint klarer å holde under andre sammenhenger.

Jeg bestemte meg derfor for at jeg ville ikke leve på en løgn, jeg ville bygge min tro på hva som er sant og hva Bibelen virkelig lærer. Derfor valgte jeg, av egen fri vilje, å leve mitt liv etter Moseloven. Det betød ikke at jeg fornekte Jesus og hans offer, men jeg valgte å ta Bibelen på alvor når den sier at vi skal først omvende oss til loven også tro på hva Jesus gjorde for oss i den rekkefølgen. Dette valget førte til at nå ber jeg bønner som er kraftige og virkningsfulle, men jeg trenger å utdype dette litt, fordi når noen kristne sier noe slikt så blir de lett misforstått.

Noe av det første jeg lærte var at den som holder loven er garantert frelse på denne siden av graven, i tillegg til på den andre siden. Jeg lærte også at frelse ifølge Bibelen er to ting, det er frelse fra fiender og vanskelige situasjoner her og nå og evig liv i det nye Jerusalem. Også lærte jeg at frelse her og nå er veldig sjeldent å bli “opprykket” fra våre problemer, det er heller frelse gjennom problemene og ut på andre siden. (Salme 23).

Dette forandret måten jeg ba på, fordi nå ba jeg ikke lengre om å bli beskyttet mot det onde.  Jeg brydde meg heller ikke om hvordan jeg snakket når jeg ba, hvordan jeg holdt hendene, om jeg sto, satt eller ligger. For jeg visste nå at Gud hører meg uansett så lenge han ser at jeg er rettferdig for jeg holder loven. Sagt på en annen måte; jeg skjønte at Gud hører meg fordi jeg lever etter loven og vil svare fordi jeg lever etter loven, ikke fordi jeg snakker/står/sitter/ligger/holder hendene på en bestemt måte.

Når da det onde har rammet meg og mine, så ser jeg derfor ikke lengre på det som bevis på at jeg enten ikke hadde bedt nok/at Gud ikke hørte meg/at noe var galt i mitt liv som gjorde at Gud ikke hørte meg/at jeg var under angrep fra djevelen eller en kombinasjon av alle disse. Når da vanskelige perioder i livet bare er en “fact of life” fordi man er menneske, og man har det løftet om at den som holder loven er garantert frelse, så er veldig lett å ha dyp og inderlig tillit til at Yehovah min Gud er med meg gjennom stormen og de onde periodene kommer.  Da er det også veldig lett å be bønner med tro og tillit midt i de verste krisene i livet, for da vet man at man vet at Gud er med og vil frelse fordi man lever etter loven.   Jeg kan sverge innenfor Guds trone med hånda på hjertet at han har aldri sviktet og alltid frelst meg og mine enten ut av situasjonen eller frelst oss gjennom situasjonen.

Jeg kan derfor si at jeg har erfart og erfarer i mitt eget liv at Jakob 5:16 virkelig sier : Den som lever etter loven ber kraftige og virkningsfulle bønner.  Men jeg kan også vitne om at den som tror man ikke trenger å leve etter loven vil ikke be kraftige og virkningsfulle bønner.