Rettferdige mennesker er ikke syndfrie

March 1, 2023

Series: Norsk, Paul, Torah, tro

Rettferdige mennesker er ikke syndfrie

Rettferdige mennesker er ikke syndfrie

Forkynneren 7:20: Det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden som bare gjør godt og aldri synder! (Bibelen 2011)

Første gang jeg leste det skriftstedet, så leste jeg det som om det sto: “Det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden fordi alle synder og ingen gjør godt. ” I lang tid forstod jeg det som om budskapet var: Ingen er rettferdige fordi alle har syndet. Men er det dette Forkynneren 7:20 egentlig sier? Du trenger ikke kunne Hebraisk eller Gresk for å forstå hva som egentlig står der, så la oss lese det på nytt igjen : “Det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden som bare gjør godt og aldri synder”.

Det Forkynneren 7:20 sier er: Rettferdighet har ingenting direkte å gjøre med synd, derfor kan du være rettferdig selv om du ikke er syndfri. De fleste kristne vil være enige i dette, for vi vil si at du kan tro på Jesus og være rettferdig pga tro selv om du ikke er syndfri. Men det gir oss ett viktig spørsmål: Hvordan blir vi rettferdige for Gud?

Vi kristne vil si; ved tro på Jesus. Ja Paulus snakker en god del om akkurat dette, men spørsmålet er: Ville Paulus vært enige i vår forståelse av hva det vil si å tro på Jesus? Vi vet jo at Paulus knytter rettferdiggjørelse av tro opp mot Abrahams rettferdiggjørelse av tro, så la oss derfor begynne med Abraham å se hvordan han ble rettferdig.

I 1.Mosebok 15:6 leser vi: Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet. (Norsk Bibel 88/07)

På Hebraisk står det: He’emin ba-Yehovah der vi skriver “Og Abram trodde på Herren”. Det Hebraiske ordet for “trodde” er et verb, Så når Abram trodde på Herren, så er det ikke en passiv tro det er snakk om her, det er en aktiv tro vist i handling. Hvordan viste Abram sin tro? Abram viste sin tro når han begynte å leve livet sitt på en helt ny måte etter Yehovahs lover (1.Mosebok 26:5). Fordi Abram omvendte seg til det vi i dag i år 2023 kaller for Moseloven, så regnet Gud han som rettferdig.

Ser du hva Bibelen sier her?

  1. Abram hørte loven og bestemte seg for å leve etter den.
  2. Fordi Abram gjorde denne omvendelsen, så gav Yehovah han status som rettferdig.
  3. Abram gjorde seg ikke fortjent til rettferdighet fordi han omvendte seg til loven
  4. Rettferdighet var en gave fra Yehovah fordi Abram omvendte seg til loven. 

Så i motsetning til hva mange kristne tror, så sier GT at rettferdighet er en gave gitt til oss når vi viser at vi tror.

I Romerbrevet 4 og Galaterbrevet 3 sier Paulus at vi blir rettferdige ved tro på Jesus om vi har samme tro som Abraham. 1.Mosebok 15:6 og 26:5 sier Abraham ble rettferdig ved fordi han omvendte seg til loven. Det å ha samme tro som Abraham er m.a.o å velge av egen fri vilje å leve etter loven. Dette bekrefter Paulus f.eks i Romerbrevet 2: det er ikke de som hører loven forkynt som er rettferdig, det er de som gjør loven som er rettferdig.

Derfor ser vi at rettferdiggjørelse ved tro i GT er samme som i NT, det skjer når vi omvender oss og begynner å holde Moseloven. Det å være rettferdig har derfor ingenting å gjøre med hvor man er født, hvilken DNA man har, eller hvilket kirkesamfunn man tilhører. Alle kan omvende seg, alle kan leve etter loven, derfor har alle alltid til alle tider alltid hatt muligheten til å bli rettferdig.

Men hvordan skal vi forholde oss til synd når vi er rettferdige? For Forkynneren 7:20 sier jo at vi vil synde selv om vi er rettferdige.

Hadde tempelet stått den dag i dag, så ville det krevd av oss at vi hadde reist til Jerusalem og ofret for vår synd. Når vi kom til Jerusalem så ville det vært forventet at vi hadde kjøpt ett godkjent offerlam. Men hva med alle de som ikke hadde penger til dette? Moseloven har ett svar på dette, for det er en lov som sier at den som ikke har penger til å ofre ett lam kan ofre mel for sin synd. Ett slikt mel offer er ifølge vår egen Bibel ett fullgodt offer til soning for vår synd så lenge det skjer i tempelet. Du trengte derfor ikke å sone din synd med blod om du ikke hadde råd til det.

Som vi har sett; Paulus er helt enig med GT i hvordan vi blir rettferdige: Ved omvendelse til loven. Paulus er også helt enig med Forkynneren 7:20: Du blir ikke syndfri selv om du lever etter loven. Men hvordan forholder Paulus seg til ofring for synd uten tempelet?

Paulus levde i en tid hvor tempelet var korrupt og det var veldig lenge siden noen av prestene hadde levd etter Moseloven. I Hebreerbrevet snakker Paulus litt om dette at vi som er rettferdige har ett mye bedre tempel i himmelen, og i dette himmelske tempelet, så gjør vår høyesteprest Jesus tjeneste i det alle helligste med sitt blod. Så for Paulus så ser vi en tanke som går omtrent slik: Vi oppfyller lovens krav om ofring for vår synd ved å tro at Jesu blod i det himmelske tempelet er lagt på alteret i det aller helligste. Men for at Jesu blod skal sone vår synd i det himmelske tempelet, så er vi først nødt til å omvende oss.

Det er derfor ikke galt når kristne sier vi må tro på Jesus for å bli rettferdige, men vi må huske på hva det betyr å tro. For Paulus betyr det å tro på Jesus å ha Abrahams tro som viste seg i lydighet til Jesu lære. Det er heller ikke da galt å si at vi må tro på Jesu blod for soning for vår synd, men vi må huske på hva det å tro på Jesu blod betyr for Paulus. For Paulus betyr det ikke å tro at Jesus døde på ett kors, det betyr å tro at Jesus etter sin død og oppstandelse tok sitt blod inn i det aller helligste i tempelet i himmelen til soning for vår synd.

Men kanskje det viktigste av alt, det blir både veldig galt og farlig når kristne biter på den løgnen at loven ikke gjelder lengre. For om loven som gir oss rettferdiggjørelse som gave ikke gjelder, så har vi ingen mulighet til å bli rettferdige lengre. Og om loven som krever ett offer for vår synd ikke gjelder lengre, så har vi ingen mulighet til å få vår synd sonet med Jesu blod i det aller helligste i himmelen. Så om loven ikke lengre gjelder, så er vi alle sammen redningsløst fortapt.