Tro som er til behag?

Tro som er til behag?

En tro som er til behag for Gud?

I Hebreerbrevet 11:6 leser vi: Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

Har du en tro som er til behag for Gud? Jeg husker første gang jeg leste Hebreerbrevet 11:6 så kunne jegr ikke svare på det spørsmålet fordi jeg visste ikke hva slags tro dette er snakk om. Hebreerbrevet 11:6 er trossalt en oversettelse fra Gresk til Norsk, så hvordan vet jeg om det er samme tro på Norsk som på Gresk?  Jeg hadde bedt Jesus inn i hjertet, jeg trodde (og tror) at Jesus døde for min synd og sto opp igjen fra de døde. Men jeg visste veldig godt at tro kan i vårt samfunn være to forskjellige ting. Det kan være å holde noe for sant, slik som at jeg tror 2+2=4 men det påvirker ikke livet mitt til daglig. Ingen rundt meg kan se fra minutt til minutt at jeg tror 2+2=4.  Men tro kan også være f.eks å tro at jeg har en fast jobb og fordi jeg tror jeg har en fast jobb så innretter jeg livet mitt etter det. Det er noe alle kan se fra ihvertfall ganske ofte i mitt liv fordi det påvirker de valg jeg tar fra dag til dag. 
Hvordan kan jeg vite hvilken tro Hebreerbrevet 11:6 mener? 

En utdannelse gav svaret

Pastoren min for mange år siden sa Hebr 11:6 type tro er det samme som å holde for sant at Jesus døde for deg. Den forklaringen fikk jeg ikke helt til å rime for alle mine Norske Bibler sier at den som tror på Jesus må vise at han tror. Derfor kan ikke denne type tro være at jeg holder for sant at Jesus døde for meg.  Hebreerbrevet 11 gir også som eksempler mennesker som Noah, Abraham, Sarah som vi vet alle som en hadde den type tro som kunne ses. Fordi den var synlig så var den troen til behag for Gud. Skulle jeg derfor bare holde meg til hva Bibelen sa, så tok pastoren min feil fordi dette må handle om synlig tro vist i hvordan i lever våre liv.
Jeg har alltid hatt en interesse for språk, så når jeg tok min grad i praktisk teologi så fikk jeg en gylden mulighet til å velge fordypning i Gresk, Hebraisk og kristendommens historie med dens Jødiske røtter. Det å kunne lese Bibelen på Gresk og Hebraisk åpnet den opp på en helt ny måte for meg. Men den besvarte også delvis spørsmålet mitt om Hebreebrevet 11:6. For når jeg nå kunne lese Hebreebrevet 11:6 på Gresk så var det tre ting jeg med en gang så, ordene pistis, pisteou og adynatos. 

Trofasthet, ikke tro?

Jeg skal ikke kjede deg som leser dette med en laaang innføring i Gresk grammatikk, men bare for å forklare bakgrunnen for det jeg skal si: Pistis og pisteou er substantiv og verb form som begge betyr det samme; tro, trofasthet, tro vist i handling. Adynatos betyr umulig, kraftløs. Så første halvdel av setningen forklarer hva slags tro og advarer oss mot konsekvensene ved ikke å ha tro. Neste halvdel av setningen forklarer hvordan vi skal praktisere tro og de positive konsekvensene av å være trofast.  Når jeg hørte min professor i kirkehistorie og Gresk fortelle meg at vi burde lese Hebr 11:6 slik: “Men uten trofasthet vist i handling er vi kraftløse uten Guds hjelp. For den som trer frem for Gud må vise sin trofasthet mot han og tro at Gud er en belønning for den som søker han. ” så gikk det ett lys opp for meg men jeg satt også igjen med ett annet spørsmål: Hvordan viser jeg min trofasthet mot Gud?
Hebreerbrevet kapittel 11 gir oss som sagt Noah, Abraham, Sarah og Enok som eksempler på tro som er til behag for Gud. Som min professor i religionshistorie med rette sa; alle disse personlighetene hadde det til felles at de var Hebreere som ifølge Bibelen var trofaste mot Gud fordi de holdt Moseloven. Så hver og en av disse personlighetene som Bibelen fremhever som tros helter var tros helter var fordi de levde etter Moseloven.

Brikkene i puslespillet faller på plass

Da skjønte jeg plutselig at den tro som er til behag for Gud er trofasthet vist i lydighet mot Moseloven. Da falt plutselig brikkene i puslespillet på plass fordi en slik forståelse av Hebr 11:6 er helt identisk med Romerbrevet 2, 1.Johannes 2, Jakobs brev, Peters brev og Jesu egen forkynnelse. Alle sammen sier det samme: Vi blir rettferdige for Gud når vi viser vår trofasthet til Gud ved å leve slik Jesus levde, i lydighet til Moseloven. Men jeg så også at Bibelen helt klart sier at vi blir ikke forsont med Gud gjennom loven, det er kun gjennom Jesus. Men det ene utelukker ikke det andre.

Hva med deg?

Har du en tro som er til behag for Gud vist i trofasthet mot Moseloven?

Har du en tro som gir kraft slik Hebr 11:6 sier?

Eller har du en kraftløs tro som Gud ikke har behag i, som til sist kan ende opp med at du hører: Gå bort fra Meg for jeg kjenner deg ikke du som lever uten lov? (Matt 7:21-23)

Ubesvarte spørsmål

Om du har lest så langt, så sitter du kanskje igjen med noen ubesvarte spørsmål hvor ett av de største er: Hvorfor er dette så forskjellig fra hva vi hører forkynt fra talerstolene? For om våre pastorer sier “loven gjelder ikke, tro på Jesus som døde for deg” men Bibelen sier “loven gjelder, tro på Jesus som døde for deg” så er jo det ganske alvorlig stor forskjell.? Og hvem er du? Hvorfor skulle jeg høre på det du sier?

For å begynne med det siste først, jeg har en teologisk grad i praktisk teologi og ett genuint ønske om å hjelpe andre kristne til å få en trygg tro de kan forsvare ut fra Bibelen. Alt hva jeg sier oppfordrer jeg deg til teste, noe du lett og helt gratis kan gjøre ved bruk av steder som Biblegateway og Biblehub. To nettsteder som gir en gratis innføring i den Greske teksten på en veldig lett forståelig måte for noen som har 0 kunnskap fra før om Gresk. Så over til det neste du kanskje lurer på:

Den gangen for mange år siden, når jeg satt der på forelesningen sammen med det som nå er noen av Norges kjente pastorer, så benyttet vi muligheten til å spørre foreleseren vår det samme spørsmålet.

Ifølge våre professorer så må vi holde for sant at kirkefedre og de store personlighetene som Augustin, Luther, Calvin, m.fl ble gitt en spesiell åpenbaring av skriften. Derfor måtte vi alltid se Bibelen i lys av disse menneskenes forståelse av Guds ord. Fordi Bibelen sier “loven gjelder, tro på Jesus som døde for deg” , men Augustin og Luther fikk en åpenbaring om at loven ikke gjelder,  så må Augustin og Luthes forståelse overstyre hva Bibelen sier. Derfor lærte vi i homiletikk (preken lære) hvordan vi skulle alltid bruke Augustin, Luthers m.fl sine oppfatninger av Bibelen til å utforme våre prekener, vi fikk alltid streng beskjed at vi måtte aldri bruke Bibelen alene når vi skulle forkynne.

Dette er hovedårsaken til forskjellen melom hva som forkynnes fra talerstolen og hva Bibelen sier. For dagens pastorer og prester lærer å forkynne hva Luther sa, hva Augustin m.fl sa om Bibelen – ikke hva Bibelen sier alene.

Dom

Bibelen sier at de som stiller seg frem for å være lærere i ordet skal få desto større dom, så jeg vet at jeg i likhet med alle andre som føler seg kallet til å være en lærer i Guds ord vil en dag måtte stå til ansvar for hva jeg har sagt.

Jeg vil ikke stå til ansvar for hva Luther sa, hva Augustin sa fordi de kan ha tatt feil i deres åpenbaring av Bibelen.  De må stå til ansvar for hva de sa, men jeg vil ikke bli dømt for å ha forkynt deres feile oppfatninger av Bibelen. Når jeg også har fått muligheten til å lære meg å lese Bibelen på Gresk og Hebraisk så har jeg en unik mulighet til å forkynne Bibelen slik den opprinnelig var skrevet. Da har jeg også en veldig unik mulighet til å hjelpe andre kristne å forstå Bibelen på en måte de kanskje ikke ville forstått i menigheten i dag?

Jeg valgte derfor å avvise hva vår lærer i homiletikk sa og jeg lovte meg selv fra den dagen skulle jeg forkynne Bibelen og Bibelen alene.

Men dette var ikke eneste grunnen til at jeg gav meg selv ett løfte om bare å forkynne hva Bibelen sa.

Kjærlighet til Jesus

I kirkehistorie husker jeg læreren vår en dag advarte oss om at dagens tema ville bli veldig vanskelig for oss, ikke fordi det var vanskelig akademisk stoff, men fordi vi ville få høre en del uttalelser sagt av historiske personligheter som ikke var så hyggelige. Men skulle vi ha vår utdannelse og grad, så var vi nødt til å gå gjennom det.I de neste forelesningene fikk vi lære om Luthers og kirkefedrenes antisemittisme. En del av de uttalelsene de kom med var av ganske grov karakter og identisk med mye av hva Nazistene mente under krigen om Jødene.

Når du elsker Jesus som var Jøde og du blir fortalt du skal forkynne Jøden Jesus sine ord sammen med uttalelser og tankene til mennesker som beviselig hatet Jødene, så føles det å forkynne Bibelen + Luther eller Bibelen + Augustins lære som å forråde en god venn. Jeg kan ikke med god samvittighet forkynne Luthers forståelse av Bibelen eller Augustins forståelse. For om jeg elsker Jøden Jesus som gav seg selv for meg, og Luther hatet det Jødiske, så er det å la Luthers forståelse av Bibelen overstyre Bibelen det samme som å forråde Jesus. Det har ikke jeg samvittighet til fordi jeg elsker Jesus for høyt til det.

Det betyr ikke at man skal bare hive på søppelhaugen hva kirkefedrene og Luther sa, men vi kan ikke og skal ikke sette deres teologi og forståelse av Bibelen over hva Bibelen sier.

Har du kraft?

Hebreerbrevet 11:6 sier til oss at den som er trofast mot Moseloven er til behag for Gud og den som er trofast har kraft.

Etter at jeg bestemte meg for å ta Bibelen på alvor og høre på hva den og den alene sier, så har jeg sett mer enn en gang at Hebreebrevet 11:6 stemmer. Det å leve i lydighet til Moseloven med en tro som behager Gud gir meg en kraft jeg aldri noen gang hadde når jeg baserte min kristne tro på Luthers, Augustins eller andre kirkefedres forståelse av Bibelen.

Hva med deg som leser dette?

Har du kraft?