Vi er under lov OG nåde samtidig

Romerbrevet 6:14: Synden skal ikke herske over dere, for dere står ikke under loven, men under nåden. (Bibelen 2011)

Om vi ser dette verset alene, så kan det ikke være noe tvil, vi er ikke lengre under loven men vi er nå under nåde (ihvertfall om vi går utifra at Paulus skrev på Norsk). Går vi derimot utifra at Paulus skrev på Gresk (som han også gjorde), så legger vi merke til noe rart med en gang; der vi skriver “loven” bruker Paulus ordet nomos. Så hva betyr nomos på Gresk? Jo det betyr lov, men det betyr ikke alltid Moseloven. Nomos kan bety “det som er riktig å gjøre”, “tradisjon”, “det som er forventet”, “en regel” eller “utfallet av en reaksjon. (som f.eks man kan si: det er nomos at alle mennesker eldes og dør til sist)” Det er derfor lett å se (om vi leser Paulus på Gresk) at vi må alltid se på hvilken sammenheng ordet nomos står i for å vite hvilken lov det er snakk om. Men det er også lett å se at vi kan lett misforstå Paulus om vi ikke tar sammenhengen med i betraktning.

Som for eksempel: I Apostlenes gjerninger 24:14-16 sier Paulus at han lever sitt liv etter Moseloven og profetene. Her vet vi fra sammenhengen at Paulus mener Moseloven når han bruker ordet nomos. Men det gir oss med en gang en utfordring om Rom 6:14 virkelig sier vi er ikke under loven men under nåde. Da har vi tre muligheter å løse den utfordringen på:

1.Enten forandrer Paulus mening om loven mellom Apostlenes gjerninger 24:14-16 og Rom 6:14

2. Han lyver han i Apostlenes gjerninger 24:14-16

3. Han sier det samme i Rom 6:14 som i Apg 24 men noe har skjedd i oversettelsen av Rom 6:14

Men vi må ikke bare tenke på sammenhengen for det Greske ordet for loven, vi må også tenke på hvilken sammenheng det Greske ordet for nåde står i. I likhet med ordet nomos så er ordet for nåde på Gresk (cháris) ett ord med mange forskjellige meninger helt avhengig av den sammenhengen det står i.. Cháris kan bety glede, fryd, takknemlighet eller lykke. Det er ikke ett religiøst ord for nåde fra Gud men derimot sekulært. Skulle Paulus brukt det religiøse ordet for nåde så hadde han skrevet agalliáomai, men det er ett ord vi aldri ser Paulus bruke om nåde.

Også må vi i tillegg ta med i betraktning at Hebraisk og Gresk skrives uten punktum i setningene.  Da kan vi like gjerne lese Rom 6:14 som et spørsmål, noe vi også ser fra P46 fragmentet av Romerbrevet hvor det står: “Er dere ikke under Torah men også under nåden?” (Torah er hva vi kaller for Moseloven). Derfor vet vi utifra P46 at Rom 6:14 ikke setter ett skille mellom lov og nåde. Derimot ser vi i Rom 6:14 konstatering og en oppfordring til å få oss til å forstå at vi er under lov OG nåde samtidig og de to kan ikke egentlig skilles. Da skjønner vi også at slik Rom 6:14 er oversatt til Norsk er egentlig feil.

Mange vil være enig i at Rom 6:14 egentlig skal leses slik, men de vil samtidig si at en slik forståelse av Rom 6:14 gjelder kun for jøder som tror på Jesus. Denne måten å tenke på (som også er årsaken til at man oversetter Rom 6:14 feil) skyldes at vi ikke tar oss tid til å forandre vårt verdensbilde. For vi kommer ikke utenom at om vi skal forstå Paulus, så må vi ha ett Hebraisk verdensbilde istedenfor ett hellenistisk.

Hva er ett verdensbilde? Det er måten du oppfatter samfunnet, verdenen rundt deg og ditt eget liv og når vi ser nærmere på forskjellen mellom vårt og Paulus sitt verdensbilde, så blir det med en gang tydelig hvor feil vi tar om vi forstår Rom 6:14 som ett skille mellom lov og nåde.

Vårt Norske verdensbilde og kultur er i stor grad preget av noe som heter hellenismen. I det hellenistiske verdensbildet, så er det største idealet for mennesket frihet men ikke frihet til å gjøre som vi vil. Idealet er frihet til å leve etter hva samfunnet rundt oss eller den gruppen vi tilhører tror er frihet basert på hva som virker logisk og fornuftig. Samfunnet igjen begrunner frihet ut ifra den logiske orden de ser i verdenen rundt seg. Derfor er frihet i det hellenistiske verdensbildet bestemt av hva vi ser og hva vår fornuft og logikk sier er rett og riktig å gjøre. Dette ser vi jo ganske så ofte i nyhetene som f.eks for 2-3 år siden når det ble sagt at man er fri til å følge helsemyndighetenes anbefaling fordi det er hva de mente er fornuftig og logisk å gjøre. De som valgte ikke å følge disse anbefalingene ble sett på som ufrie. Men hadde du spurt de som sa nei til helsemyndighetene den gangen om hvem som er egentlig fri, så ville du sikkert fått høre at det er de som sier nei som er frie fordi de gjør hva som er logisk og fornuftig. Dette viser hvordan det hellenistiske verdensbildet bestemmer hva frihet er ut ifra hvilken gruppe vi identifiserer oss med. Men det viser oss også at frihet begrunnes ut ifra hva vi mennesker mener er fornuftig og logisk, ikke ut ifra hva en Gud måtte mene er fornuftig og logisk. Derfor blir hellenistisk frihet alltid noe flytende og opp til den enkelte og den gruppen de tilhører.

Som du sikkert vet, Paulus var ikke født i Norge eller inn i en Gresk hellenistisk kultur. Han var født inn i en Hebraisk Jødisk kultur som har ett veldig forskjellig verdensbilde fra hva vi er vant med. Det Greske er sentrert rundt mennesket som individ i forhold til bystaten, men det Hebraiske er sentrert rundt mennesket som individ i forhold til Gud. For hellenister blir da frihet det som bystaten, samfunnet og den gruppen vi er en del av bestemmer er frihet. Derfor kan frihet for deg være ufrihet for meg og motsatt i det Greske verdensbildet.  For en Jøde som Paulus så blir frihet å vite hva Gud krever av en til enhver tid og slippe å gå rundt å bekymre seg for om man har ett godt forhold til sin Gud eller ikke.  Siden Gud har skapt alt og alle, så er det utenkelig for Paulus at ikke alle skal ha lov til å være like frie ved å vite hva som er Guds vilje og hvordan de skal leve etter Hans lov. For hellenister så blir Paulus sitt verdensbilde slaveri og ufrihet fordi det vil innebære at man må si at mennesket er ikke Gud, men vi mennesker står til ansvar for noe større enn oss selv. Derfor vil hellenister automatisk alltid avvise loven, men samtidig som de avviser loven så lar de sitt verdensbilde være årsaken til at de mister frelsen.

Vi skjønner derfor at Rom 6:14 er feil oversatt her, men vi ser også at du som tror det er riktig å avvise Moseloven har pga ditt verdensbilde gjort deg selv og/eller det kirkesamfunnet du tilhører til Gud.

Vanligvis, så tar ikke Bibelens Gud lett på det når vi erstatter Han med andre. (Matt 7:21-23)